Gå til hovedinnhold

Gammelt og nytt - god blanding


Er inne i siste ferieuke. Har lest lite, men vært på tur og trosset regn og uvær. Jeg har vært på overnattingstur UTEN å ta med meg bok, skrivesaker eller elektroniske duppedingser som kan skrives på. Det var første gang på sånn ca. en mannsalder at det skjedde. Men det var bevisst, og det var deilig. Selv om jeg nesten hadde pustevansker da jeg pakket sekken. Jeg har alltid med meg skrivesaker, for det kan jo komme en lur idé.

Det jeg har lest er:

Helle Helle: Dette burde skrives i nåtid


Vidunderlig, flott og distansert om en ung kvinne i dagens Danmark. Helle Helle har skrevet fortellingen i jeg-form, og det var enorme mengder jeger. Telte jeger på to helt tilfeldige sider. Resultatet var 24 jeger på side 22 og 22 jeger på side 46. Ny rekord på jeger tror nå jeg. Ingalill har skrevet en flott anmeldelse. Les den hvis du vil vil vite mer om boka!








Levi Henriksen  : Lukten av propan om morgenen

Lettlestbok om Martin som husker hvor koselig det var å være på telttur med faren. Han tar derfor med seg sønnen og kjerringa og starter avgårde mot barndommens paradis.

Helt greit og veldig lettlest.







Caitlin Moran : Kunsten å være kvinne


Så veldig fornøyelig det var å lese denne boka! Har levert den inn på biblioteket, og det var synd, for jeg hadde merket av masse plasser jeg hadde lyst til å dele på bloggen. Har drevet med høytlesning til alle som vil høre, og flaut og pinlig har det vært, men herrejemini hvor morsomt. En av høydarane var når søstra kalte hunden til Caitlin for en lesbisk vampyr. Da hylte jeg så høyt at naboene kanskje tenkte at det var noe helt annen enn lesning som foregikk i det her huset...







Kaye Gibbons : Min skrekkelige, deilige mor

En pax-bok utgitt i 1996. Tittelen fristet meg, og boka var over gjennomsnittet. Handler om en voksen kvinnes minner om sin oppvekst med sin manisk-depressive mor. Vi er i sørstatene, det er skam, det er elektrosjokk og sjalusi og krangling og en rik bestefar.



Kommentarer

  1. yay til Helle Helle - og yay til hvor produktiv du har vært i ferien.

    (og yay til meg som leste Nutid på dansk -)

    SvarSlett
  2. Jeg skal omgående låne "kunsten å være kvinne" . TAkk for tipset ! :-)

    SvarSlett
  3. Ingalill : Yay til deg :-)

    Karin : Fortell meg om du likte den :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…