Gå til hovedinnhold

Carl-Johan Vallgren : Havmannen, Tiden, 296 sider




Enormt ubehagelig - Publisert i Altaposten fredag 19. juli 2012

Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en svensk forfatter og musiker som har skrevet to av mine favorittbøker; Den vidunderlige kjærlighetens historie og Kunzelmann & Kunzelmann. Jeg hadde derfor store forhåpninger om lignende leseopplevelser og var derfor en anelse småyr av glede da jeg begynte å lese. Men gleden forsvant raskt. Boka er grusom. Den sjokkerte, gjorde meg kvalm og de verste partiene hadde jeg ikke lyst til å lese.

Alt starter med at Nella forteller en historie til den to år yngre broren, Robert. Historien hun forteller er om to søsken som blir mobbet, og ganske raskt skjønner leseren at dette ikke er et eventyr, men en beskrivelse av livene deres.

Faren sitter i fengsel, og moren er sterkt alkoholisert. Det er Nella som må ta seg av det praktiske hjemme. Men det er ikke hjemme det er verst. Det er på skolen, der Gerard, distriktets mest ondskapsfulle tenåring herjer fritt.

Hvor grusom han kan være blir tydelig når han dreper en liten kattunge på bestialsk vis. Dette kattedrapet gir mange frampek på hvor fæl denne boka kommer til å bli. Når en leder av en gutteflokk er så ubarmhjertelig kan mye vondt skje. Og det gjør det.

Grusom mobbing blir forsterket med en far som knuser de teipete brillene til sin svaksynte sønn, mens den alkoholiserte mora ikke bryr seg. Hulkene fra barnerommet blir overdøvet av festmusikk fra stua. Når lyspunktene ikke finnes, da blir skillingsvisestempelet ganske påtrengende.

Det dukker opp en figur et stykke ut i teksten. Jeg kaller ham for det – for hva han er vet ikke jeg. Men også han blir utsatt for mishandling og overgrep og det var så trist og fælt at det kjentes som om hjertet skulle vrenges. 

Trenger vi bøker som skildrer slik ondskap? Svaret fikk jeg av Carl-Johan Vallgren selv som i et intervju med Dagbladet sa at han skriver om forakten for utstøtte og de svake for å synliggjøre de mindre hyggelige mekanismene som ligger latent i samfunnet.

Helt på tampen må jeg også nevne forlaget og oversetteren. Det er krevende å oversette fra nabospråkene våre. Denne gangen ble det for mye skavanker. Når forlaget i tillegg må ha sendt alle språkvaskerne på ferie blir resultatet en tekst med mye slurvefeil. Men Vallgren skriver aldri dårlig, og boka er en rystende opplevelse.

Terningkast 4



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…