Carl-Johan Vallgren : Havmannen, Tiden, 296 sider




Enormt ubehagelig - Publisert i Altaposten fredag 19. juli 2012

Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en svensk forfatter og musiker som har skrevet to av mine favorittbøker; Den vidunderlige kjærlighetens historie og Kunzelmann & Kunzelmann. Jeg hadde derfor store forhåpninger om lignende leseopplevelser og var derfor en anelse småyr av glede da jeg begynte å lese. Men gleden forsvant raskt. Boka er grusom. Den sjokkerte, gjorde meg kvalm og de verste partiene hadde jeg ikke lyst til å lese.

Alt starter med at Nella forteller en historie til den to år yngre broren, Robert. Historien hun forteller er om to søsken som blir mobbet, og ganske raskt skjønner leseren at dette ikke er et eventyr, men en beskrivelse av livene deres.

Faren sitter i fengsel, og moren er sterkt alkoholisert. Det er Nella som må ta seg av det praktiske hjemme. Men det er ikke hjemme det er verst. Det er på skolen, der Gerard, distriktets mest ondskapsfulle tenåring herjer fritt.

Hvor grusom han kan være blir tydelig når han dreper en liten kattunge på bestialsk vis. Dette kattedrapet gir mange frampek på hvor fæl denne boka kommer til å bli. Når en leder av en gutteflokk er så ubarmhjertelig kan mye vondt skje. Og det gjør det.

Grusom mobbing blir forsterket med en far som knuser de teipete brillene til sin svaksynte sønn, mens den alkoholiserte mora ikke bryr seg. Hulkene fra barnerommet blir overdøvet av festmusikk fra stua. Når lyspunktene ikke finnes, da blir skillingsvisestempelet ganske påtrengende.

Det dukker opp en figur et stykke ut i teksten. Jeg kaller ham for det – for hva han er vet ikke jeg. Men også han blir utsatt for mishandling og overgrep og det var så trist og fælt at det kjentes som om hjertet skulle vrenges. 

Trenger vi bøker som skildrer slik ondskap? Svaret fikk jeg av Carl-Johan Vallgren selv som i et intervju med Dagbladet sa at han skriver om forakten for utstøtte og de svake for å synliggjøre de mindre hyggelige mekanismene som ligger latent i samfunnet.

Helt på tampen må jeg også nevne forlaget og oversetteren. Det er krevende å oversette fra nabospråkene våre. Denne gangen ble det for mye skavanker. Når forlaget i tillegg må ha sendt alle språkvaskerne på ferie blir resultatet en tekst med mye slurvefeil. Men Vallgren skriver aldri dårlig, og boka er en rystende opplevelse.

Terningkast 4



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider