Gå til hovedinnhold

John Irving : I en og samme person – Gyldendal 522 sider




Imponerende om biseksualitet - Publisert i Altaposten 12. juli 2012

I John Irvings trettende roman på norsk tilhører fortellerstemmen den biseksuelle William, eller Bill eller Billy, alt ettersom hvem han er sammen med. Jeg kaller han for enkelthets skyld for Bill.

Romanen starter med at den voksne Bill forteller om sin første store forelskelse i byens bibliotekar, Miss Frost. Hun var bredskuldret og hadde større hender enn de fleste menn, men hun hadde så fine pupper. De var små og faste og sto i skarp kontrast til alt annet ved henne. For Bill ble miss Frost den første og største kjærligheten. Ingen over og ingen på siden.  

Faren til Bill forsvant da han var liten, og moren giftet  seg igjen da Bill var tenåring. Mannen hun giftet seg med var skuespiller ved amatørteateret i den lille byen First Sister i Vermont, og han underviste på den private gutteskolen som Bill var elev ved. Bill forelsket seg i gutter og jenter, og det var ikke alle i hans fargerike familie som likte at han sa ”ja takk – begge deler”.

Store deler av handlingen kretser rundt amatørteateret som setter opp teaterstykker av Shakespeare.

Det er mye snakk om seksualitet, og språket er direkte. For mange lesere kan nok det være ubehagelig, og det er bare noen dager siden en bekjent av meg hadde følgende å si om boka:  

”På en skala fra 1 til 10,  der 10 er best gir jeg minus 1000 – dette var jo helt uleselig – det var jo bare knulling hele tiden! ”

Så nå er i hvert fall du advart!

Bill vokser opp, han flytter fra Vermont og havner i New York. Dette er på slutten av 1960-tallet og aidsepidemien som skulle ramme nådeløst blant mange homofile og biseksuelle var noe som tilhørte fremtiden. Det var en ren tilfeldighet, en kommentar fra en lege, som bidro til at Bill som en av de få i sin omgangskrets ikke fikk viruset.

Jeg ble overrasket mange ganger, og det liker jeg! Ikke noe er så kjedelig som forutsigbarhet og plattheter, og John Irving er langt fra forutsigbar og platt. Han skriver ledig og interessant om viktige mellommenneskelige  forhold og han gjør det med verdighet og eleganse.

Språklig har boka en flyt som gjør den til en fryd å lese, og ærlig talt  - hvordan kan jeg ikke forgude en slik roman? Med bibliotekarer, litteratur  og seksualitet som sentrale begreper er det kanskje ikke rart at jeg syntes at 522 sider var alt for lite!

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne virker spennende! Det er visst ganske mange romaner hvor bibliotekarer spiller en sentral rolle, jfr. Gutten i graven ved siden av :-)

    SvarSlett
  2. Vet du, denne omtalen likte jeg veldig godt! Jeg har hatt lyst til å lese Irving og da passer det godt med boken du skriver om her, det at du ble overrasket underveis virker svært lovende :)

    SvarSlett
  3. Dette høres lovende ut!
    Jeg har bestilt den på biblioteket, men det er kjempelang venteliste. Men da vet jeg at det er noe å glede seg til
    Ingun

    SvarSlett
  4. Kjempefin anmeldelse! Dette høres ut som en bok man enten elsker eller hater :) Det er lenge siden jeg har lest noe av Irving - kanskje jeg gjenopptar ham en vakker dag.

    SvarSlett
  5. Gulp! Er dette "norskeboka"?

    SvarSlett
  6. Takk flotte damer og til Geir: hihi og ja!

    SvarSlett
  7. Fin omtale, Solgunn. John Irving er fantastisk! Handlingen er ofte bizarr og svevende surrealistisk, men du kjøper det som skjer, samtidig som du kjøper persongalleriet hans. Når det gjelder litteratur og kunst blir det tullete å henge seg opp i direkte språk, men det må selvfølgelig ha en naturlig rolle i boka. Du kan ikke omskrive livet, eller bokas univers fordi du føler deg tvunget til å bruke et "dannet språk". Jeg likte denne boka, og gleder meg til at en genial regissør tar den frem og forvandler den til en film - jeg fikk utrolig mye ut av filmene Siderhusreglene og Hotel New Hampshire.

    SvarSlett
  8. Takk Gerd :-) Det dannete språket vil ikke passe så godt inn i det irvingste univers - men han skriver jo så godt likevel.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …