Gå til hovedinnhold

John Irving : I en og samme person – Gyldendal 522 sider




Imponerende om biseksualitet - Publisert i Altaposten 12. juli 2012

I John Irvings trettende roman på norsk tilhører fortellerstemmen den biseksuelle William, eller Bill eller Billy, alt ettersom hvem han er sammen med. Jeg kaller han for enkelthets skyld for Bill.

Romanen starter med at den voksne Bill forteller om sin første store forelskelse i byens bibliotekar, Miss Frost. Hun var bredskuldret og hadde større hender enn de fleste menn, men hun hadde så fine pupper. De var små og faste og sto i skarp kontrast til alt annet ved henne. For Bill ble miss Frost den første og største kjærligheten. Ingen over og ingen på siden.  

Faren til Bill forsvant da han var liten, og moren giftet  seg igjen da Bill var tenåring. Mannen hun giftet seg med var skuespiller ved amatørteateret i den lille byen First Sister i Vermont, og han underviste på den private gutteskolen som Bill var elev ved. Bill forelsket seg i gutter og jenter, og det var ikke alle i hans fargerike familie som likte at han sa ”ja takk – begge deler”.

Store deler av handlingen kretser rundt amatørteateret som setter opp teaterstykker av Shakespeare.

Det er mye snakk om seksualitet, og språket er direkte. For mange lesere kan nok det være ubehagelig, og det er bare noen dager siden en bekjent av meg hadde følgende å si om boka:  

”På en skala fra 1 til 10,  der 10 er best gir jeg minus 1000 – dette var jo helt uleselig – det var jo bare knulling hele tiden! ”

Så nå er i hvert fall du advart!

Bill vokser opp, han flytter fra Vermont og havner i New York. Dette er på slutten av 1960-tallet og aidsepidemien som skulle ramme nådeløst blant mange homofile og biseksuelle var noe som tilhørte fremtiden. Det var en ren tilfeldighet, en kommentar fra en lege, som bidro til at Bill som en av de få i sin omgangskrets ikke fikk viruset.

Jeg ble overrasket mange ganger, og det liker jeg! Ikke noe er så kjedelig som forutsigbarhet og plattheter, og John Irving er langt fra forutsigbar og platt. Han skriver ledig og interessant om viktige mellommenneskelige  forhold og han gjør det med verdighet og eleganse.

Språklig har boka en flyt som gjør den til en fryd å lese, og ærlig talt  - hvordan kan jeg ikke forgude en slik roman? Med bibliotekarer, litteratur  og seksualitet som sentrale begreper er det kanskje ikke rart at jeg syntes at 522 sider var alt for lite!

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne virker spennende! Det er visst ganske mange romaner hvor bibliotekarer spiller en sentral rolle, jfr. Gutten i graven ved siden av :-)

    SvarSlett
  2. Vet du, denne omtalen likte jeg veldig godt! Jeg har hatt lyst til å lese Irving og da passer det godt med boken du skriver om her, det at du ble overrasket underveis virker svært lovende :)

    SvarSlett
  3. Dette høres lovende ut!
    Jeg har bestilt den på biblioteket, men det er kjempelang venteliste. Men da vet jeg at det er noe å glede seg til
    Ingun

    SvarSlett
  4. Kjempefin anmeldelse! Dette høres ut som en bok man enten elsker eller hater :) Det er lenge siden jeg har lest noe av Irving - kanskje jeg gjenopptar ham en vakker dag.

    SvarSlett
  5. Gulp! Er dette "norskeboka"?

    SvarSlett
  6. Takk flotte damer og til Geir: hihi og ja!

    SvarSlett
  7. Fin omtale, Solgunn. John Irving er fantastisk! Handlingen er ofte bizarr og svevende surrealistisk, men du kjøper det som skjer, samtidig som du kjøper persongalleriet hans. Når det gjelder litteratur og kunst blir det tullete å henge seg opp i direkte språk, men det må selvfølgelig ha en naturlig rolle i boka. Du kan ikke omskrive livet, eller bokas univers fordi du føler deg tvunget til å bruke et "dannet språk". Jeg likte denne boka, og gleder meg til at en genial regissør tar den frem og forvandler den til en film - jeg fikk utrolig mye ut av filmene Siderhusreglene og Hotel New Hampshire.

    SvarSlett
  8. Takk Gerd :-) Det dannete språket vil ikke passe så godt inn i det irvingste univers - men han skriver jo så godt likevel.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…