Gå til hovedinnhold

John Irving : I en og samme person – Gyldendal 522 sider




Imponerende om biseksualitet - Publisert i Altaposten 12. juli 2012

I John Irvings trettende roman på norsk tilhører fortellerstemmen den biseksuelle William, eller Bill eller Billy, alt ettersom hvem han er sammen med. Jeg kaller han for enkelthets skyld for Bill.

Romanen starter med at den voksne Bill forteller om sin første store forelskelse i byens bibliotekar, Miss Frost. Hun var bredskuldret og hadde større hender enn de fleste menn, men hun hadde så fine pupper. De var små og faste og sto i skarp kontrast til alt annet ved henne. For Bill ble miss Frost den første og største kjærligheten. Ingen over og ingen på siden.  

Faren til Bill forsvant da han var liten, og moren giftet  seg igjen da Bill var tenåring. Mannen hun giftet seg med var skuespiller ved amatørteateret i den lille byen First Sister i Vermont, og han underviste på den private gutteskolen som Bill var elev ved. Bill forelsket seg i gutter og jenter, og det var ikke alle i hans fargerike familie som likte at han sa ”ja takk – begge deler”.

Store deler av handlingen kretser rundt amatørteateret som setter opp teaterstykker av Shakespeare.

Det er mye snakk om seksualitet, og språket er direkte. For mange lesere kan nok det være ubehagelig, og det er bare noen dager siden en bekjent av meg hadde følgende å si om boka:  

”På en skala fra 1 til 10,  der 10 er best gir jeg minus 1000 – dette var jo helt uleselig – det var jo bare knulling hele tiden! ”

Så nå er i hvert fall du advart!

Bill vokser opp, han flytter fra Vermont og havner i New York. Dette er på slutten av 1960-tallet og aidsepidemien som skulle ramme nådeløst blant mange homofile og biseksuelle var noe som tilhørte fremtiden. Det var en ren tilfeldighet, en kommentar fra en lege, som bidro til at Bill som en av de få i sin omgangskrets ikke fikk viruset.

Jeg ble overrasket mange ganger, og det liker jeg! Ikke noe er så kjedelig som forutsigbarhet og plattheter, og John Irving er langt fra forutsigbar og platt. Han skriver ledig og interessant om viktige mellommenneskelige  forhold og han gjør det med verdighet og eleganse.

Språklig har boka en flyt som gjør den til en fryd å lese, og ærlig talt  - hvordan kan jeg ikke forgude en slik roman? Med bibliotekarer, litteratur  og seksualitet som sentrale begreper er det kanskje ikke rart at jeg syntes at 522 sider var alt for lite!

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne virker spennende! Det er visst ganske mange romaner hvor bibliotekarer spiller en sentral rolle, jfr. Gutten i graven ved siden av :-)

    SvarSlett
  2. Vet du, denne omtalen likte jeg veldig godt! Jeg har hatt lyst til å lese Irving og da passer det godt med boken du skriver om her, det at du ble overrasket underveis virker svært lovende :)

    SvarSlett
  3. Dette høres lovende ut!
    Jeg har bestilt den på biblioteket, men det er kjempelang venteliste. Men da vet jeg at det er noe å glede seg til
    Ingun

    SvarSlett
  4. Kjempefin anmeldelse! Dette høres ut som en bok man enten elsker eller hater :) Det er lenge siden jeg har lest noe av Irving - kanskje jeg gjenopptar ham en vakker dag.

    SvarSlett
  5. Gulp! Er dette "norskeboka"?

    SvarSlett
  6. Takk flotte damer og til Geir: hihi og ja!

    SvarSlett
  7. Fin omtale, Solgunn. John Irving er fantastisk! Handlingen er ofte bizarr og svevende surrealistisk, men du kjøper det som skjer, samtidig som du kjøper persongalleriet hans. Når det gjelder litteratur og kunst blir det tullete å henge seg opp i direkte språk, men det må selvfølgelig ha en naturlig rolle i boka. Du kan ikke omskrive livet, eller bokas univers fordi du føler deg tvunget til å bruke et "dannet språk". Jeg likte denne boka, og gleder meg til at en genial regissør tar den frem og forvandler den til en film - jeg fikk utrolig mye ut av filmene Siderhusreglene og Hotel New Hampshire.

    SvarSlett
  8. Takk Gerd :-) Det dannete språket vil ikke passe så godt inn i det irvingste univers - men han skriver jo så godt likevel.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam