Overraskende stille bok
Henning Mankell er ikke er forfatter jeg forbinder med stille bøker. Alt jeg har lest av ham har vært et mye høyere tempo enn tilfellet var med denne boka. Yngve Berven som leser boka var sikkert med å bestemme det inntrykket for meg. Men jeg tror likevel at hvis jeg hadde lest den selv ville jeg ha oppfattet det som en stille bok.
Det er vinter, og vi er i skjærgården en plass i Sør-Sverige. På en avsidesliggende øy bor den pensjonerte legen Harry. Hver morgen slår han et hull i isen og så dypper han seg i råka. Harry bor sammen med hunden og katten sin - og disse tre er de eneste som bor på øya. Postmannen kommer jevnlig, selv om han aldri har noe brev eller noe annet til Harry.
Det var kirurg Harry var før han pensjonerte seg tidlig i femtiårene. Men så gjorde han noe, en fatal feil som gjorde øylivet til en mulighet.
En morgen når Harry er ferdig med isbadet sitt ser han at det står en kvinne på isen. Hun har rullator og hun er gammel. Da han tar frem kikkerten og titter nærmere på henne skjønner han at det er Harriet. Harriet var kvinnen han elsket men forlot for over tredve år siden. Og nå står hun her.
Hva syns jeg:
Det var nydelig lest av Yngve Berven. Virkelig. Historien er både trist og livsbejaende på en gang og jeg fikk lyst til å høre noe mer av Mankell med en gang.
Yngve Berven er en utrolig dyktig oppleser- jeg er villig til å utpeke ham til en av de beste! Leste boka for noen år sida, og tenkte som deg, at dette var uvant fra den kanten, men jeg likte både stemningen og historien veldig godt.
SvarSlettFint å bli minnet på bøker en har lest og kost seg med, men glemt...
Jeg trodde han skrev bare krim inntil for et år siden. Daisy sisters anbefales på det varmeste.
SvarSlettIngun
Ja - Yngve Berven var flink! Og Daisy sisters står på lista min nå :-) Takker!
SvarSlettNå fikk jeg lyst til å lese "Italienske sko". Takk for en god anbefaling. Stille bøker, akkurat som stille filmer er noe jeg liker.
SvarSlett