Gå til hovedinnhold

Henning Mankell : Italienske sko - lydbok, 9 timer og 8 minutt


Overraskende stille bok

Henning Mankell er ikke er forfatter jeg forbinder med stille bøker. Alt jeg har lest av ham har vært et mye høyere tempo enn tilfellet var med denne boka. Yngve Berven som leser boka var sikkert med å bestemme det inntrykket for meg. Men jeg tror likevel at hvis jeg hadde lest den selv ville jeg ha oppfattet det som en stille bok.

Det er vinter, og vi er i skjærgården en plass i Sør-Sverige. På en avsidesliggende øy bor den pensjonerte legen Harry. Hver morgen slår han et hull i isen og så dypper han seg i råka. Harry bor sammen med hunden og katten sin - og disse tre er de eneste som bor på øya. Postmannen kommer jevnlig, selv om han aldri har noe brev eller noe annet til Harry.

Det var kirurg Harry var før han pensjonerte seg tidlig i femtiårene. Men så gjorde han noe, en fatal feil som gjorde øylivet til en mulighet.

En morgen når Harry er ferdig med isbadet sitt ser han at det står en kvinne på isen. Hun har rullator og hun er gammel. Da han tar frem kikkerten og titter nærmere på henne skjønner han at det er Harriet. Harriet var kvinnen han elsket men forlot for over tredve år siden. Og nå står hun her.

Hva syns jeg:


Det var nydelig lest av Yngve Berven. Virkelig. Historien er både trist og livsbejaende på en gang og jeg fikk lyst til å høre noe mer av Mankell med en gang.



Kommentarer

  1. Yngve Berven er en utrolig dyktig oppleser- jeg er villig til å utpeke ham til en av de beste! Leste boka for noen år sida, og tenkte som deg, at dette var uvant fra den kanten, men jeg likte både stemningen og historien veldig godt.
    Fint å bli minnet på bøker en har lest og kost seg med, men glemt...

    SvarSlett
  2. Jeg trodde han skrev bare krim inntil for et år siden. Daisy sisters anbefales på det varmeste.
    Ingun

    SvarSlett
  3. Ja - Yngve Berven var flink! Og Daisy sisters står på lista min nå :-) Takker!

    SvarSlett
  4. Nå fikk jeg lyst til å lese "Italienske sko". Takk for en god anbefaling. Stille bøker, akkurat som stille filmer er noe jeg liker.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…