Gå til hovedinnhold

Tatiana de Rosnay : Huset du elsket - Lydbok, 5 timer og 47 minutt



Grei underholdning!
Arbeidsoppgavene står i kø denne sommeren, det er maling, rundvask og tanketom småflikking som er prioritert og derfor går det virkelig unna på lydbokfronten nå. 
Jeg har satt stor pris på Tatiana de Rosnays forrige bøker og derfor gledet jeg meg til denne. VI er i Paris omkring 1860. Den gamle bebyggelsen, de trange smugene, de pittoreske gatene og butikkene skal rives for å gjøre plass til fremtidens Paris. Den Paris VI kjenner.
Rose og mannen vokste opp i to av disse gatene. De elsket byen og de elsket huset sitt. Der ble barn unnfanget og født. Mannen til Rose døde for 10 år siden, og hun ga ham et løfte. Hun skulle passe på huset deres, og hun skal aldri gi opp kampen for huset.
Romanen blir som en minnebok der Rose sitter i kjelleren i sitt gamle herskapshus og venter på at huset skal ramle sammen, mens hun leser gamle brev og skriver brev til sin døde mann. Der mimrer hun og der forteller hun om hemmeligheter hun har holdt skjult for ham.
Hva syns jeg:
Det var helt greit! Veldig mye sterke følelser i brevs form - men det var kanskje slik de skrev på 1800-tallet, ikke vet jeg. Kirsti Grundvig leser som vanlig fantastisk, hvis man ser bort fra at hun sier chest når hun skal si gest....og så er det så rart at i hver eneste bok hun leser så kommer dette ordet. Hva er det for noe liksom? Og hvorfor får hun alle bøkene med gester? Jaja, bare en liten digresjon. NÅ skal det males mer. 

Kommentarer

  1. TRor jeg skal styre unna denne, selv om Saras nøkkel var fantastisk. Likte Bomerang også. Derimot skal jeg låne meg en lydbok. Har ikke hørt på lydbøker siden jeg gjentatte ganger sovnet av Sofies verden.
    Artig observasjon med disse "chestene" :-)

    SvarSlett
  2. Du må absolutt begynne å høre på lydbøker - det er så fint! Og så praktisk, man får gjort så mye mens man koser seg med litteratur :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…