Grei underholdning!
Arbeidsoppgavene står i kø denne sommeren, det er maling, rundvask og tanketom småflikking som er prioritert og derfor går det virkelig unna på lydbokfronten nå.
Jeg har satt stor pris på Tatiana de Rosnays forrige bøker og derfor gledet jeg meg til denne. VI er i Paris omkring 1860. Den gamle bebyggelsen, de trange smugene, de pittoreske gatene og butikkene skal rives for å gjøre plass til fremtidens Paris. Den Paris VI kjenner.
Rose og mannen vokste opp i to av disse gatene. De elsket byen og de elsket huset sitt. Der ble barn unnfanget og født. Mannen til Rose døde for 10 år siden, og hun ga ham et løfte. Hun skulle passe på huset deres, og hun skal aldri gi opp kampen for huset.
Romanen blir som en minnebok der Rose sitter i kjelleren i sitt gamle herskapshus og venter på at huset skal ramle sammen, mens hun leser gamle brev og skriver brev til sin døde mann. Der mimrer hun og der forteller hun om hemmeligheter hun har holdt skjult for ham.
Hva syns jeg:
Det var helt greit! Veldig mye sterke følelser i brevs form - men det var kanskje slik de skrev på 1800-tallet, ikke vet jeg. Kirsti Grundvig leser som vanlig fantastisk, hvis man ser bort fra at hun sier chest når hun skal si gest....og så er det så rart at i hver eneste bok hun leser så kommer dette ordet. Hva er det for noe liksom? Og hvorfor får hun alle bøkene med gester? Jaja, bare en liten digresjon. NÅ skal det males mer.
TRor jeg skal styre unna denne, selv om Saras nøkkel var fantastisk. Likte Bomerang også. Derimot skal jeg låne meg en lydbok. Har ikke hørt på lydbøker siden jeg gjentatte ganger sovnet av Sofies verden.
SvarSlettArtig observasjon med disse "chestene" :-)
Du må absolutt begynne å høre på lydbøker - det er så fint! Og så praktisk, man får gjort så mye mens man koser seg med litteratur :-)
SvarSlett