Gå til hovedinnhold

Linde Hagerup : En bror for mye : Cappelen Damm, 165 sider

Publisert i Altaposten 27. desember 2016



Troverdig og fint om å føle seg utenfor


Sara bor sammen med moren og faren og storesøsteren Emilie. Det ser ut som en ganske vanlig familie med rom for både gode samtaler, stress og vanlige hverdager. En dag dør mammas bestevenninne Karin og mamma er fryktelig trist. Men Sara er ikke noe trist, det eneste hun klarer e å tenke på er hvor glad hun er for at de ikke trenger å feire jul sammen med Karin og den irriterende sønnen hennes, Steinar,  slik de vanligvis gjør. Sara syns Steinar er den mest irriterende, bortskjemte og idiotiske ungen i hele verden.

 Linde Hagerup har klart å gjøre både handlingsmønstret og språket til Sara troverdig. Sara er bare 9 år men hun har en god observasjonsevne. Her fra begravelsen til Karin:

«Steinar satt på første benk sammen med en dame som var veldig gammel.

Hun hadde så mye rynker at hun var helt krøllete.

Hadde hun ikke bevega på seg, kunne hun like gjerne være død.

Hun var bestemora til Steinar.

Etterpå fortalte mamma at hun var alt Steinar hadde igjen av familie.

-Det er synd på Steinar nå, sa mamma. – Veldig synd på Steinar. «

Noen uker etter begravelsen samler mamma og pappa familien til familieråd, og de voksne forteller at Steinar skal flytte inn til dem. De skal adoptere Steinar, og dette har vært en avtale med moren til Steinar fra han ble født. Hvis noe skjede med Karin var det foreldrene til Sara som skulle gi han en ny familie. Sara blir rasende og lurer på hvorfor ingen har spurt henne? Hun vil ikke ha noen lillebror! Og i hvert fall ikke en så irriterende og dum liten sak som Steinar. Men ingen hører på henne, og med streng stemme forteller faren at Steinar og Sara skal dele rom. Når Steinar flytter inn prøver Sara å være snill mot ham, men hun klarer det ikke. Hun er sint på han hele tiden, og lager surmunn og kaller ham dumme ting. De andre i familien ser på henne med strenge blikk, og Sara føler seg både veldig slem og veldig alene. Helt til hun får en glimrende ide som skal forandre det meste. For Steinar trenger kanskje ikke en sur søster, men en kul storebror?

Boka er sparsomt illustrert med illustrasjoner som fikk meg til å tenke på barnebøker fra 1970 – tallet. De fleste av illustrasjonene tilhører ikke noe nytt til opplevelsen, bildet sier det samme som teksten, og dette er noe som var mer vanlig tidligere.  Illustrasjonene er myke og runde i formen med rolige farger og gir et dempende inntrykk. Forlaget mener boka passer for barn mellom 6-9 år, og illustrasjonene forsterker dette inntrykket.  Jeg ville likevel ikke hatt noen problem med å tilby boka til barn som er eldre, for her er det mye god underholdning selv om starten er trist med Steinar som mister mammaen sin. Når barnebøker blir skrevet med en ung jeg-forteller er det ikke uvanlig at leserne sitter igjen med en følelse av at teksten ikke blir troverdig, men det skjer ikke her. Sara tenker, handler og reagerer som et barn, og dette kommer tydelig frem. Jeg tror på Sara og jeg følte så inderlig med henne i hennes forsøk på å være snill.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse, Solgunn. Det er ikke så vanskelig å forstå at det kommer en reaksjon hos en 9-åring på en slik omveltning i livet. Jeg blir litt nysgjerrig på hvorfor forfatteren har valgt å gå tilbake til en tradisjon med illustrasjoner som hører en annen tid til? Jeg la i høst merke til et par illustrasjoner på bokomslag som også ga meg følelsen av at bøkene tilhørte en annen tid, og ikke at de faktisk første gang ble utgitt i 2016. Kan det være en gryende trend mon tro?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ble tipsa om denne bloggen, og tenkte jeg like gjerne kunne svare på det med illustrasjonene. Saken er at det i dette tilfellet ikke er helt mitt valg. SElv ønsket jeg i utgangspunktet ikke å få illustrasjoner til denne teksten, men forlaget og bokklubben ville det annerledes. Så i tolvte time måtte de plutselig finne en illustratør. Da fant de Jens som kom helt fersk fra tegneutdannelse i USA, og så ga vi ham muligheten. Alternativet om vi skulle funnet en mer erfaren illustratør, hadde vært å utsette utgivelsen, kanskje et helt år. Derfor ble dette valget vårt. Nå foreligger boka på tysk med helt nye illustrasjoner, veldig annerledes, edgy og med en helt annen tyngde enn i den norske versjonen. https://www.book2look.com/book/6MWeJRdqLl
      Beste hilsen Linde Hagerup

      Slett
  2. Riktig godt nytt år, det glemte jeg helt å få med :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt nytt år til deg også :) og svaret på spørsmålet over kommer i kommentaren under :)

      Slett
  3. Hei! Hyggelig omtale av boka! Takk for den. :) Jeg fikk litt lyst til å si noe om illustrasjonene. Egentlig skulle de ikke vært der. Teksten var ferdig og skulle i trykken. Men så kom plutselig bokklubben inn og ville ha boka men MED illustrasjoner. Økonomisk ville det gjøre et byks for meg, så jeg takka jeg om enn motvillig. Men dette var i midten av juni, og da er alle proffe illustratører opptatt. Så kom Jens Larsen Aas innom forlaget med porteføljen sin i hånda. Han var 22 år, og helt nyutdanna fra San Francisco. Vi kastet oss over ham og han jobba 24/7 i noen nervepirrende uker. Det var nesten en helt umulig situasjon: En illustratør uten erfaring med å illustrere bøker, en forfatter som ikke ville ha illustrasjoner men måtte jobbe med dem likevel, og redaktører som jobba på skift fordi de skulle ha sommerferie. Ha ha! Det var DEN sommeren. Resultatet kan man jo mene mye om, det skal jeg ikke legge meg oppi. Men det var sånn de ble til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Linde og takk for en flott bok og et fint innblikk bak forlagskulissene.

      Slett
  4. Hvis det ikke hadde vært bilder hadde jeg kanskje ikke lest boka, men boka var veldig bra. Jeg ble overraska da Sara klipte håret og ville være en gutt. Hilsen Liv W. Solli 7 år

    SvarSlett
  5. Hei Liv - og jeg er så imponert over at du har lest ferdig boka allerede nå! Det var interessant at du ikke hadde lest boka hvis det ikke hadde vært bilder, og jeg skjønner veldig godt at du ble overrasket over at Sara klipte håret sitt. Hilsen tante Solgunn

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam