Gå til hovedinnhold

Minna Rytisalo : Lempi : Pax : 260 sider

Publisert i Altaposten 18. juli 2018 



Blodsbånd

Minna Rytisalo er 44 år gammel, født og oppvokst i Finland. I 2016 debuterte hun med Lempi, som kom ut på norsk tidligere i år. Det er Turid Farbregd som har stått for oversettelsen, og hun har som vanlig klart å beholde forfatterens særegne stemme i den norske språkdrakten.

Hovedpersonen er Lempi, og vi blir kjent med henne gjennom romanens tre fortellerstemmer; Viljami, Elli og Siski.

Viljami er en ung bondesønn fra en liten gård i Nord-Finland. Han er sjenert og lite vant til kvinner, så da den vakre butikkeierens datter Lempa plutselig en dag gir han et kyss på kinnet blir han som forhekset. Lempi er vakker og vill, vant til silkestrømper, sukkerbiter og skole. Han kan kun gi henne hardt arbeid på gården, to melkekyr, en vakker liten innsjø med en strand, og enorme myrer med bær, og seg selv. Men det er akkurat det Lempi vil ha, og hun flytter til den avsidesliggende gården. Hun er høy på livet, og høy på kjærligheten. Hun smører rødt på leppene og inviterer den kjekke mannen sin med på heftige turer ut i sommernatten. Men de blir observert av hjelpejenta Elli som også utvikler et sterkt begjær etter Viljami. Da Viljami blir innkalt til fronten blir Lempi og Elli alene igjen på gården, og Elli har ikke høye tanker om bytispa Lempi. Elli driver med svart magi, hun gjør besvergelser og kaster ondt over Lempi, med kunnskap som hun aldri har lært, men som hun kjenner fra sitt innerste dyp.

Siski er Lempis yngre tvillingsøster, og hun blir kjæreste med en tysk offiser som hun følger til Norge, og senere Tyskland. Siski tegner et annet slags bilde av Lempi enn det Viljami og Elli gjør. Siski og Lempi er bundet sammen av usynlige bånd, og Siski vet hva Lempi føler og hvordan hun har det, selv om milene som skiller dem kan måles i hundretall.

For meg ble det umulig å ikke sammenligne Lempi med Jordmora (2014) av Katja Kettu. Begge bøkene har handling lagt til det nordlige Finland, og til samme tidsrom – 1944, men der Kettus språk er mektig og rått er Rytisalos språk mer temmet, – mer spinkelt på en måte. Setningene er ofte korte, kanskje litt stakkato, spesielt når det er Elli som forteller, men det gir liv til teksten, og det er et kvalitetstegn når tempo og rytme forandrer seg etter hvem som forteller, slik Rytisalo har klart her. Lempi blir veldig tydelig som hovedperson, selv om leseren ser henne gjennom tre helt ulike personer. Hennes skjebne skal jeg ikke røpe her - men boka har elementer fra kriminalsjangeren, og et driv som gjør den lett å lese.


Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.