Gå til hovedinnhold

Minna Rytisalo : Lempi : Pax : 260 sider

Publisert i Altaposten 18. juli 2018 



Blodsbånd

Minna Rytisalo er 44 år gammel, født og oppvokst i Finland. I 2016 debuterte hun med Lempi, som kom ut på norsk tidligere i år. Det er Turid Farbregd som har stått for oversettelsen, og hun har som vanlig klart å beholde forfatterens særegne stemme i den norske språkdrakten.

Hovedpersonen er Lempi, og vi blir kjent med henne gjennom romanens tre fortellerstemmer; Viljami, Elli og Siski.

Viljami er en ung bondesønn fra en liten gård i Nord-Finland. Han er sjenert og lite vant til kvinner, så da den vakre butikkeierens datter Lempa plutselig en dag gir han et kyss på kinnet blir han som forhekset. Lempi er vakker og vill, vant til silkestrømper, sukkerbiter og skole. Han kan kun gi henne hardt arbeid på gården, to melkekyr, en vakker liten innsjø med en strand, og enorme myrer med bær, og seg selv. Men det er akkurat det Lempi vil ha, og hun flytter til den avsidesliggende gården. Hun er høy på livet, og høy på kjærligheten. Hun smører rødt på leppene og inviterer den kjekke mannen sin med på heftige turer ut i sommernatten. Men de blir observert av hjelpejenta Elli som også utvikler et sterkt begjær etter Viljami. Da Viljami blir innkalt til fronten blir Lempi og Elli alene igjen på gården, og Elli har ikke høye tanker om bytispa Lempi. Elli driver med svart magi, hun gjør besvergelser og kaster ondt over Lempi, med kunnskap som hun aldri har lært, men som hun kjenner fra sitt innerste dyp.

Siski er Lempis yngre tvillingsøster, og hun blir kjæreste med en tysk offiser som hun følger til Norge, og senere Tyskland. Siski tegner et annet slags bilde av Lempi enn det Viljami og Elli gjør. Siski og Lempi er bundet sammen av usynlige bånd, og Siski vet hva Lempi føler og hvordan hun har det, selv om milene som skiller dem kan måles i hundretall.

For meg ble det umulig å ikke sammenligne Lempi med Jordmora (2014) av Katja Kettu. Begge bøkene har handling lagt til det nordlige Finland, og til samme tidsrom – 1944, men der Kettus språk er mektig og rått er Rytisalos språk mer temmet, – mer spinkelt på en måte. Setningene er ofte korte, kanskje litt stakkato, spesielt når det er Elli som forteller, men det gir liv til teksten, og det er et kvalitetstegn når tempo og rytme forandrer seg etter hvem som forteller, slik Rytisalo har klart her. Lempi blir veldig tydelig som hovedperson, selv om leseren ser henne gjennom tre helt ulike personer. Hennes skjebne skal jeg ikke røpe her - men boka har elementer fra kriminalsjangeren, og et driv som gjør den lett å lese.


Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…