Gå til hovedinnhold

Minna Rytisalo : Lempi : Pax : 260 sider

Publisert i Altaposten 18. juli 2018 



Blodsbånd

Minna Rytisalo er 44 år gammel, født og oppvokst i Finland. I 2016 debuterte hun med Lempi, som kom ut på norsk tidligere i år. Det er Turid Farbregd som har stått for oversettelsen, og hun har som vanlig klart å beholde forfatterens særegne stemme i den norske språkdrakten.

Hovedpersonen er Lempi, og vi blir kjent med henne gjennom romanens tre fortellerstemmer; Viljami, Elli og Siski.

Viljami er en ung bondesønn fra en liten gård i Nord-Finland. Han er sjenert og lite vant til kvinner, så da den vakre butikkeierens datter Lempa plutselig en dag gir han et kyss på kinnet blir han som forhekset. Lempi er vakker og vill, vant til silkestrømper, sukkerbiter og skole. Han kan kun gi henne hardt arbeid på gården, to melkekyr, en vakker liten innsjø med en strand, og enorme myrer med bær, og seg selv. Men det er akkurat det Lempi vil ha, og hun flytter til den avsidesliggende gården. Hun er høy på livet, og høy på kjærligheten. Hun smører rødt på leppene og inviterer den kjekke mannen sin med på heftige turer ut i sommernatten. Men de blir observert av hjelpejenta Elli som også utvikler et sterkt begjær etter Viljami. Da Viljami blir innkalt til fronten blir Lempi og Elli alene igjen på gården, og Elli har ikke høye tanker om bytispa Lempi. Elli driver med svart magi, hun gjør besvergelser og kaster ondt over Lempi, med kunnskap som hun aldri har lært, men som hun kjenner fra sitt innerste dyp.

Siski er Lempis yngre tvillingsøster, og hun blir kjæreste med en tysk offiser som hun følger til Norge, og senere Tyskland. Siski tegner et annet slags bilde av Lempi enn det Viljami og Elli gjør. Siski og Lempi er bundet sammen av usynlige bånd, og Siski vet hva Lempi føler og hvordan hun har det, selv om milene som skiller dem kan måles i hundretall.

For meg ble det umulig å ikke sammenligne Lempi med Jordmora (2014) av Katja Kettu. Begge bøkene har handling lagt til det nordlige Finland, og til samme tidsrom – 1944, men der Kettus språk er mektig og rått er Rytisalos språk mer temmet, – mer spinkelt på en måte. Setningene er ofte korte, kanskje litt stakkato, spesielt når det er Elli som forteller, men det gir liv til teksten, og det er et kvalitetstegn når tempo og rytme forandrer seg etter hvem som forteller, slik Rytisalo har klart her. Lempi blir veldig tydelig som hovedperson, selv om leseren ser henne gjennom tre helt ulike personer. Hennes skjebne skal jeg ikke røpe her - men boka har elementer fra kriminalsjangeren, og et driv som gjør den lett å lese.


Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.