Gå til hovedinnhold

Noen tanker om å være kritikerfadder for Uprisen 2016 - 2018


Tre år på rad har jeg vært kritikerfadder for Uprisen, og jeg har besøk mange ungdomsskoler i det vakreste fylket i landet, Finnmark. Utfordringene med transport mellom skolene har vært til stede, med lange kjøreturer med 500 kilometer hver vei.  En gang kjørte vi inn i et fryktelig uvær, - det var mellom Vadsø og Vardø, og vi måtte bli en dag ekstra i Vardø. Da dro vi på den flotte Nordpol Kro - en institusjon i den lille byen helt ute i havgapet, og det ble en trivelig kveld som jeg husker fremdeles. Nye venner fikk vi også! 

På tur mot Skjånes 

Men det har også vært fantastiske kjøre- og båtturer i nydelig solskinn i vill og vakker natur. Flyturene har jeg vært veldige heldige med, perfekt flyvær og ingen kanselleringer (noe som vi i Finnmark regner som helt vanlig). Og så må jeg jo ikke glemme å fortelle om alle dyrene jeg har sett;  elg, rev, rein, hare, rype, havørn og kongeørn, og ganske mange andre levende skapninger.



Å være kritikerfadder betyr at jeg forhåpentligvis skal være en ressurs for lærere og elever i prosessen de er i når de jobber med Uprisen, og jeg skal gi råd og tips om hvordan elevene arbeider med kritikerrollen.

Nedenfor følger noen eksempler fra et besøk i en klasse. Her har elevene arbeidet i grupper, og presenterer anmeldelser gruppevis. Når presentasjonen er ferdig får hver gruppe en umiddelbar tilbakemelding. Uthevet tekst er direkte sitater fra fremlegg.

Elever: Den er skrevet på rett måte!  Kritikerfadder: Men det må dere fortelle mer om. Hva er rett måte? Gi gjerne eksempler.

Elever: Det er et viktig tema. Kritikerfadder: Men hva er temaet, og utdyp hvorfor det er et viktig tema.

Elever: Den har bra lengde. Kritikerfadder: Hvor lang var boka, og forklar hvorfor denne lengden passet til akkurat denne boka.

Elever: Her er mange virkemidler. Kritikerfadder: Her er det greit å beskrive virkemidlene som er brukt, og gjerne gi noen eksempler.

Elever: Denne boka var for spesielt interesserte. Kritikerfadder: Her må det begrunnes. Hvorfor er boka skrevet for spesielt interesserte og hva mener dere egentlig med spesielt interesserte?

Elever: Litt for overdrevent. Kritikerfadder: Hva var det som var overdrevent? Vær tydelig.  

Elever: Man faller ut.  Kritikerfadder: Hvorfor faller man ut, og når gjør man det? Er det på grunn av innhold, tempo, gjentakelser, karakterer, lengde? Gi gjerne eksempler.


Variasjonen når de gjelder motivasjonen i klassene har vært enorm, og jeg har opplevd de mest motiverte elevene jeg noen gang har møtt, og de minst motiverte elevene jeg noen gang har møtt. I toppmotivasjonsklassen hadde ALLE elevene lest bøkene, de fleste hadde lest ferdig de fem bøkene som konkurrerte om å vinne Uprisen. I minusmotivasjonsklassen var det ingen elever som hadde lest bøkene. Men jeg hadde samme opplegg til begge klassene og for å være helt ærlig – det fungerte ikke optimalt på noen av dem.

Vanligvis fungerer opplegget jeg har forberedt bra, og det blir god stemning i klassen. Jeg har opplevd at elever har kommet bort til meg etterpå og sagt at de aldri kommer til å glemme denne timen og at det har vært den beste skoledagen de har hatt.

Klassen har stemt

Store forskjeller

Det motiverte klassen hadde allerede gjennomgått det jeg skulle gå igjennom – og de hadde gjennomført diskusjoner om bøkene, og skrevet bokanmeldelser. Da jeg kom på besøk og gjorde det jeg bruker å gjøre på første besøk; presentere meg og snakke om hva som bør være med i en anmeldelse – så var det kun jeg som var det nye – ikke stoffet jeg presenterte. Og tre timer kan fort bli kjedelig for alle parter hvis man ikke rekker å snu i tide, så det gjorde jeg delvis – men ikke helt. Jeg er ganske bøyelig og tøyelig, men noe av opplegget måtte brukes, også fordi jeg jo ikke kjente klassen, og det bare gradvis gikk opp for meg hvor dyktige de var. Her var det hele tre lærere i klassen, og alle lærerne var ivrige og erfarne lesere som hadde lest alle de nominerte bøkene.

I minusmotivasjonsklassen var det ingen som hadde lest noen av de fem nominerte bøkene - ikke engang læreren. Det var ingen som likte å lese bøker heller, og det å skulle tilbringe tre timer sammen med meg virket ganske utfordrende for dem. Men – vi fikk det til, på et vis. Det å skulle diskutere bøker man ikke har lest, er vanskelig, så det forsvant helt naturlig ut av opplegget. Men jeg ga elevene skrive- og refleksjonsoppgaver, og det ble nyttige diskusjoner omkring kreative prosesser.


Her er lenken til Uprisnominasjoner 2018– Vinneren ble Thomas Enger med Killerinstinkt 
Her er lenken til Uprisnominasjoner 2017 – Vinneren ble Asbjørn Rydland med Galderstjerna

Her er lenken til Uprisnominasjoner 2016  - Vinneren ble Jan Tore Nordeng med Alfahann 



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…