Gå til hovedinnhold

Mohsin Hamid : : Exit West – Lydbok, hørt på engelsk – lest av forfatteren selv - 4 timer og 20 minutt


I forrige uke var jeg innom en bekjent som satt og leste denne boka, og han var så begeistret at jeg straksens fant ut at jeg måtte teste den ut selv. Storytel hadde den tilgjengelig både på engelsk og på svensk, og jeg hørte den engelske utgaven, lest av forfatteren selv. I Norge er det Cappelen Damm som har gitt den ut, første utgave kom i 2017 og pocketutgaven kommer høsten 2018.

Det er mange som liker Exit West veldig godt, og jeg ramser bare like så godt opp noen, men begynner med selveste tidligere president Barack Obama som har eklært at Exit West er på lista hans over de beste bøkene han leste i 2017.

Exit West ble kortlista til Man Booker Prize 2017 (og vinneren ble Lincoln in the Bardo av George Saunders). 

30. november 2017 publiserte The New York Times en liste over de 10 beste bøkene utgitt i 2017, og her kom Exit West med. 

Også Times har med Exit West på listen over de 10 beste bøkene som ble utgitt i 2017. 

Vil du lese mer om hva andre mener om boka kan du trykke på denne lenken. 

Hva handler Exit West om og hva mener jeg?

To unge mennesker, Nadia og Saeed møtes på et kveldskurs og de blir gjensidig tiltrukket av hverandre. Nadia går helt tildekket i svart, og Saeed blir forbauset da han følger henne ut og ser at hun setter seg på en motorsykkel og kjører avsted. De bor i en by som er preget av opprør og vold. Hvor de bor blir aldri sagt, men hvis jeg gjetter på en storby i Syria er det mange andre som er enige med meg i det. Saaed manner seg opp og inviterer Nadia på kaffe, og de blir etterhvert godt kjent med hverandre. Nadia er ikke religiøs, selv om klærne hennes signaliserer det. Hun forklarer at den svarte drakten gir henne fred fra menn. Saeed har skjegg, men ikke så langt som de som bestemmer i landet ønsker, men han er religiøs. Forholdene i byen deres blir stadig verre, og etter en svært opprivende hendelse i Saaeds familie flytter Nadia hjem til dem. Nadia er frimodig, hun har seksuelle erfaringer og hun lengter etter å ha sex med Saeed, men han vil ikke før de er gift. Nadia frister og trykker på, men Saeed holder igjen. 

Det unge paret hører om dører de kan reise igjennom for å komme seg vekk fra volden og terroren i landet, og en dag klarer de å komme seg ut. De vet ikke hva de går til, men trår gjennom en dør og havner på en gresk øy sammen med hundrevis av andre flyktinger fra Afrika og Midtøsten. Vi følger dem gjennom flere dører til flere land.

Mohsin Hamid har en veldig behagelig stemme å høre på, og han leser godt. Temaet er migrasjon, folkevandring, religiøse konflikter og menneskelige relasjoner og Hamid klarer å få frem et tydelig budskap om disse temaene uten at følelser tar overhånd. Og her mister han egentlig meg, fordi jeg liker å bli berørt når jeg leser en bok. Jeg vil bli grepet av fortellingen, kjenne en puls når hovedpersonene blir utfordret eller er i fare. Her er det en klinisk beskrivelse av to menneskers forhold og det nesten kjemisk renset for alt som har med følelser å gjøre. Det er jo godt gjort i en bok som tar for seg krig, forelskelser og folkevandringer, men Hamid har klart det. Ikke siden jeg leste Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen har jeg følt en sånn tomhet i møte med karakterer. De gir meg ingenting, og jeg er ikke nysgjerrig på hva som skjer med dem - ikke i det hele tatt. Grepet med å la mennesker reise gjennom ulike portaler er godt brukt i litteraturen, og her fungerer det helt greit. Jeg elsker fantasy, og et slikt fantasyelement i en mer klinisk bok skader ikke. Men likevel - dette var langt ifra en bok jeg vil sette på noen toppliste, men det var fint å få lest denne, alltid greit å ha lest Man Booker nominerte bøker, og bøker som andre setter høyt. 

Kommentarer

  1. Jøss, her er vi faktisk enige om ei bok igjen :)

    Selv om jeg nok har litt andre grunner for at denne ikke ble en favoritt enn du har. Jeg liker fantasy, men jeg liker generelt ikke når det dukker opp ett eller to fantastiske elementer i ellers realistiske romaner, så jeg var ikke veldig begeistret for dørene. En smakssak, hovedsakelig, men eg følte også at det ble for lettvint å bare hoppe rundt fra sted til sted. Følte meg snytt for det mest interessante på den måten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi begynner kanskje å få en felles smak? Spent på hva du mener om Berge, som jeg leste i forbindelse med jobben som kritikerfadder. Jeg liker Kjærstad godt, har aldri lest noe av ham som jeg har likt dårlig, så kanskje vi skille lag her igjen. Jeg skal innom deg i morgen, for jeg har sett hva du har lovet å legge ut :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.