Mohsin Hamid : : Exit West – Lydbok, hørt på engelsk – lest av forfatteren selv - 4 timer og 20 minutt
I forrige uke var jeg innom en bekjent som satt og leste denne
boka, og han var så begeistret at jeg straksens fant ut at jeg måtte teste den
ut selv. Storytel hadde den tilgjengelig både på engelsk og på svensk, og jeg
hørte den engelske utgaven, lest av forfatteren selv. I Norge er det Cappelen Damm som har gitt den ut, første utgave kom i 2017 og pocketutgaven kommer høsten
2018.
Det er mange som liker Exit West veldig godt, og jeg ramser
bare like så godt opp noen, men begynner med selveste tidligere president
Barack Obama som har eklært at Exit West er på lista hans over de beste bøkene
han leste i 2017.
Exit West ble kortlista til Man Booker Prize 2017 (og
vinneren ble Lincoln in the Bardo av George Saunders).
30. november 2017 publiserte The New York Times en liste over de 10 beste bøkene utgitt i 2017, og her kom Exit West med.
Også Times har med Exit West på listen over de 10 beste bøkene som ble utgitt i 2017.
Vil du lese mer om hva andre mener om boka kan du trykke på denne lenken.
Hva handler Exit West om og hva mener jeg?
To unge mennesker, Nadia og Saeed møtes på et kveldskurs og de blir gjensidig tiltrukket av hverandre. Nadia går helt tildekket i svart, og Saeed blir forbauset da han følger henne ut og ser at hun setter seg på en motorsykkel og kjører avsted. De bor i en by som er preget av opprør og vold. Hvor de bor blir aldri sagt, men hvis jeg gjetter på en storby i Syria er det mange andre som er enige med meg i det. Saaed manner seg opp og inviterer Nadia på kaffe, og de blir etterhvert godt kjent med hverandre. Nadia er ikke religiøs, selv om klærne hennes signaliserer det. Hun forklarer at den svarte drakten gir henne fred fra menn. Saeed har skjegg, men ikke så langt som de som bestemmer i landet ønsker, men han er religiøs. Forholdene i byen deres blir stadig verre, og etter en svært opprivende hendelse i Saaeds familie flytter Nadia hjem til dem. Nadia er frimodig, hun har seksuelle erfaringer og hun lengter etter å ha sex med Saeed, men han vil ikke før de er gift. Nadia frister og trykker på, men Saeed holder igjen.
Det unge paret hører om dører de kan reise igjennom for å komme seg vekk fra volden og terroren i landet, og en dag klarer de å komme seg ut. De vet ikke hva de går til, men trår gjennom en dør og havner på en gresk øy sammen med hundrevis av andre flyktinger fra Afrika og Midtøsten. Vi følger dem gjennom flere dører til flere land.
Mohsin Hamid har en veldig behagelig stemme å høre på, og han leser godt. Temaet er migrasjon, folkevandring, religiøse konflikter og menneskelige relasjoner og Hamid klarer å få frem et tydelig budskap om disse temaene uten at følelser tar overhånd. Og her mister han egentlig meg, fordi jeg liker å bli berørt når jeg leser en bok. Jeg vil bli grepet av fortellingen, kjenne en puls når hovedpersonene blir utfordret eller er i fare. Her er det en klinisk beskrivelse av to menneskers forhold og det nesten kjemisk renset for alt som har med følelser å gjøre. Det er jo godt gjort i en bok som tar for seg krig, forelskelser og folkevandringer, men Hamid har klart det. Ikke siden jeg leste Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen har jeg følt en sånn tomhet i møte med karakterer. De gir meg ingenting, og jeg er ikke nysgjerrig på hva som skjer med dem - ikke i det hele tatt. Grepet med å la mennesker reise gjennom ulike portaler er godt brukt i litteraturen, og her fungerer det helt greit. Jeg elsker fantasy, og et slikt fantasyelement i en mer klinisk bok skader ikke. Men likevel - dette var langt ifra en bok jeg vil sette på noen toppliste, men det var fint å få lest denne, alltid greit å ha lest Man Booker nominerte bøker, og bøker som andre setter høyt.
Jøss, her er vi faktisk enige om ei bok igjen :)
SvarSlettSelv om jeg nok har litt andre grunner for at denne ikke ble en favoritt enn du har. Jeg liker fantasy, men jeg liker generelt ikke når det dukker opp ett eller to fantastiske elementer i ellers realistiske romaner, så jeg var ikke veldig begeistret for dørene. En smakssak, hovedsakelig, men eg følte også at det ble for lettvint å bare hoppe rundt fra sted til sted. Følte meg snytt for det mest interessante på den måten.
Vi begynner kanskje å få en felles smak? Spent på hva du mener om Berge, som jeg leste i forbindelse med jobben som kritikerfadder. Jeg liker Kjærstad godt, har aldri lest noe av ham som jeg har likt dårlig, så kanskje vi skille lag her igjen. Jeg skal innom deg i morgen, for jeg har sett hva du har lovet å legge ut :)
Slett