Vann til elefantene - bokanmeldelse

Sara Gruen : Vann til elefantene : Bazar, 362 sider / Publisert i Altaposten 12.12.2008

Vidunderlig og hjerteskjærende

”Alder er en grusom tyv. Akkurat når du begynner å få taket på livet, slår den bena under deg og krummer ryggen din. Den gir deg smerter og gjør deg omtåket, og sprer kreft gjennom ektefellen din uten at du merker det.”

Hovedpersonen, Jacob Jankowski forteller oss dette fra sengen sin på aldershjemmet. Jacobs barn har plassert han der mot hans vilje, og han vantrives. En dag blir det oppstyr på aldershjemmet fordi et sirkus er kommet til byen. Dette fører til at Jacob begynner å mimre om ungdomstiden sin, og i kapitler som driver frem og tilbake i tid blir vi med på en underholdende, spennende og til tider bestialsk reise.

Jacob var nesten ferdig utdannet veterinær da foreldrene ble drept i en ulykke, og uten fremtidshåp hoppet han på et tog som tilhørte Benzinibrødrenes Mest Spektakulære Sirkus i Verden. Dette var USA på 1930-tallet og depresjonen lå som en grå skygge over menneskene og omgivelsene.
Jacob fikk jobb som dyrlege på sirkuset som ble styrt av sirkusdirektøren Onkel Al og dyretreneren August. August er gift med Marlena som har et av sirkusets hovednumre. Selvfølgelig blir Jacob forelsket i henne, og ja, sirkuset er i gang.

Hvorfor er denne romanen så bra? Svaret er enkelt! Dette er skrivekunst og fortellerglede som på mange måter overgår det de fleste norske skjønnlitterære forfattere har prestert denne høsten. Hvis jeg måtte legge boken fra meg, glemte jeg ikke fortellingen, og det var med et lykksalig smil jeg åpnet den igjen.

Sirkuslivet i USA på 1930 tallet var noe helt annet enn det vi forbinder med sirkusliv i dag. Onkel Al og August fremstår som harde og ondskapsfulle menn som gjennom grusomme og brutale handlinger styrte sirkuset. Hadde de for mange arbeidere var det vanlig å gi de man ikke lenger trengte rødt lys. Det vil si; de ble kastet av toget i fart, gjerne over bruer, da hadde de ingen mulighet til å overleve.

Forfatteren forteller i etterordet at en del av hendelsene i boken er basert på fakta, og foran hvert kapittel er det et bilde av hovedfienden til Onkel Al, det berømte Ringling Sirkuset. Dette er med på å gjøre historien levende og svært troverdig.
Forfatteren beskriver vennskap mellom dyr og mennesker på en fantastisk måte. Elefanten Rosie får en sentral plass i historien, det samme får Jack Russel – terrieren Queenie. Det er til tider fryktelig vonde scener som blir beskrevet, og jeg krympet meg når de sterkeste episodene ble beskrevet. Men samspillet dyr og mennesker imellom var ikke bare vondt, og måten Gruen har beskrevet fremveksten av vennskap arbeiderne mellom på, gjør at denne boken er en av de beste jeg har lest i 2008.


Terningkast 6