Gå til hovedinnhold

4 bøker - 2 anmeldelser

Jeg har lest: Pippa Lees hemmelige liv, Maskinens uerstattelige deler, Den senile landmåleren og Et hav av valmuer. Av disse måtte jeg velge meg to som jeg skulle levere bokanmeldelse på. Valget ble Den senile landmåleren og Et hav av valmuer. Ingen norske bøker, men valget begrunner jeg på følgende måte:

Her i Alta er det full Paasilinnafeber. Eller ihvertfall noe i nærheten av feber :-) Så den senile landmåleren måtte jeg bare ta. Pippa Lee og Masinens uerstattelige deler var middelmådige romaner, mens Et hav av valmuer var virkelig godt lesestoff. Så derfor. Mer om de anmeldte når de er trykket i avisa.

Kommentarer

  1. Hva?? Syntes du Pippa Lee var middelmådig?? Jeg digget den!

    SvarSlett
  2. Middelmådig var nok å gi Pippa Lee for lite respekt, kan være enig i deg der. Men jeg syns ikke den utmerket seg så veldig. Jeg leste denne fordi to av mine venninner elsket den. Så derfor var forventningene mine høye, og nedturen ganske bratt.

    Syns den ble forutsigbar. Men det var likevel en fin bok.

    SvarSlett
  3. For hvem skriver du anmeldelser? Er det kun på papir eller lenker du dem opp her også? (Kanskje jeg har sett for dårlig på bloggen din nå og at hvis jeg titter litt til så har jeg svar på spørsmålene.)

    SvarSlett
  4. Mettemor: Jeg skriver anmeldelser for Altaposten, og under emneordet Altaposten, finner man alle anmeldelsene som har vært i avisen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…