Gå til hovedinnhold

Våtmarksområder : Charlotte Roche : Cappelen Damm, 204 sider / Bokanmeldelse



18 års aldersgrense? Publisert i Altaposten 17.4.2009

Nei, bøker har ikke aldersgrenser. Men, la det være helt klart, dette er ikke en bok du leser hvis du syns det er vanskelig å forholde deg til intime detaljer fra andre menneskers seksualliv. Denne romanen kom ut i Tyskland i mars 2008, og der er den solgt i svimlende 1.500 000 eksemplarer. Den har skapt store debatter og har fått sprikende anmeldelser. Enkelte, slik som Dagbladets Cathrine Krøger kaller dette for grovkornet porno og søppel. Leif Ekle, bokanmelder i NRK mener derimot at dette er en gjennomført debutroman med et viktig tema.

Forfatteren er 31 år gamle Charlotte Roche. Hun er født i England, men flyttet til Tyskland som ung jente. Hun arbeider som programleder for et musikkprogram på tysk TV. Hun er også sanger og skuespiller.

Det er den 18 år gamle Helen som er hovedpersonen. Hun har vært uheldig under barbering av underlivet, og det har ført til så store skader at hun er innlagt på sykehus. Her blir det raskt klart at hun trenger operasjon. All handling i boka foregår på sykehuset. Mens Helen ligger i en etter hvert langt fra steril sykehusseng bruker hun tiden til å reflektere over livet sitt. Det store prosjektet hennes er å få de skilte foreldrene til å bli sammen igjen. Foreldrene som ikke snakker sammen og som for lengst har funnet seg nye samlivspartnere. Hun håper at de skal forenes i en felles bekymring for henne.

Det er ekle og motbydelige situasjoner vi må lese om. Jeg måtte ofte legge boken fra meg, både for å fordøye hva jeg leste, og for å komme over kvalmen som til tider var ganske påtrengende. Beskrivelser av hvordan hun og venninnen drikker spyet til hverandre er ikke akkurat hyggelig lesning.

Helen er en rasende tenåringsjente med grusomme opplevelser fra barndommen. Moren klippet vekk øyenvippene hennes da hun var 6 år. Hvorfor gjorde hun det? Jo, hun var sjalu fordi Helen hadde så lange og vakre øyenvipper. Men dette er bare småtterier i forhold til noen av de andre barndomstraumene vi får kjennskap til.

”Jeg er redd for å være alene. Det har helt sikkert med skilsmissebarnproblematikken å gjøre. Jeg ville gått til sengs med enhver idiot for å slippe å være alene i sengen eller måtte sove alene en hel natt. Enhver er bedre enn ingen.”

Dette er selve hovednerven i boka. Hvis man klarer å se forbi de ekle beskrivelsene av diverse kroppsvæsker er dette en ganske spennende historie. Men jeg syns budskapet blir overtydelig, og i sluttsekvensen får vi alt matet inn med teskje.

Forlaget skriver at dette er en erotisk roman. Jeg er sterkt uenig. Det finnes ikke erotikk i denne romanen i det hele tatt. Ja, det kvinnelige kjønnsorganet blir omtalt i det vide og det brede. Men er det erotikk? Slik Helen beskriver sin egen og andres kropper er det mer som redskaper til selvdestruksjon. Det er mulig noen finner det pirrende med ungjenter som drikker sitt eget spy, spiser hudormer og vasker seg ett par ganger i året. Kanskje mange leser denne romanen fordi de tror på forlagets reklame om en sensasjonell erotisk roman. De vil bli skuffet. Dette er en roman om en ung jente som driver med selvskading fordi hun forakter seg selv. Lenger unna erotikk er det vel vanskelig å komme.

Denne romanen burde vært obligatorisk pensum for alle som arbeider med sinte ungdommer.

Og akkurat dette gjør boka verd å lese.

Terningkast 4

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.