Egentlig er jeg veldig glad i bøkene til Carl Hiaasen, denne gangen ble jeg skuffet. Persongalleriet er for stort, og handlingen blir fryktelig rotete. Ikke blant forfatterens beste.
Guro Sibeko debuterte med denne boka som har en av de beste åpningene jeg har lest på lenge. Jeg er ikke så glad i å lese om ungdommer som har det vanskelig - spesielt ikke når jeg har ferie, så derfor må jeg innrømme at deler av boka ble skumlest. Men åpningen står i en klasse for seg - mener nå jeg!
Historisk roman som tar utgangspunkt i de australske jentene som giftet seg med britiske menn under 2. verdenskrig, og hvordan de ble transportert fra Australia til England etter at krigen var over. Lettlest, underholdende og litt lærerikt, men ikke så veldig utviklende.
Som dere ser; det har vært mye lettlest underholdning her, hvis man ser bort fra boka til Guro Sibeko. Det å lese slik litteratur var et bevisst valg, jeg leser så utrolig mye i løpet av et år, og vanligvis laster jeg på med ekstra tunge bøker om sommeren. Egentlig var det litt deilig å ha lettlestsommer. Og mens jeg satt på en uterestaurant i Trondheim helt alene en lørdagettermiddag kom det et eldre ektepar bort til meg og sa: "Vi har sett på deg og snakket om hvor utrolig deilig og avslappende det ser ut å bare sitte alene ved et bort og lese og kose seg. Ingen av oss har noengang gjort akkurat det, men det skal vi ta oss tid til, en gang". Så da ble det ekstra deilig å lese, boka jeg hygget meg med akkurat da var Et bort på Quentins.
Så hyggeleg kommentar å få! Eg er einig med det eldre paret. For meg er det å sitte aleine på kafe å lese bok, definisjonen på å slappe av. Det er sjeldan eg tek med tid til det, men når eg gjer det er det veldig godt.
SvarSlettOg lett underhaldning er nødvendig innimellom. Eg trur det er viktig å ikkje alltid bare lese verk som kjem til å få plass i litteraturhistoria. Eg er nesten utålmodig etter å bli ferdig med ei god, men ikkje så lett bok nå. Etterpå skal eg begynne på ein skikkeleg fengande pageturnar.