Gå til hovedinnhold

Dette har jeg lest i sommer!



Egentlig er jeg veldig glad i bøkene til Carl Hiaasen, denne gangen ble jeg skuffet. Persongalleriet er for stort, og handlingen blir fryktelig rotete. Ikke blant forfatterens beste.











Jeg har lest mange bøker som Maeve Binchy har skrevet, men da på engelsk. På tur til Trondheim, på flyplassen i Tromsø virket denne boka veldig fristende. Veldig ferielitteraturaktig. Jeg kjøpte, leste og koste meg. Lettlest underholdning, krevde ingen tankevirksomhet og helt greit. 












Jeg har lest bloggen til Børge Skråmestø jevnlig, og jeg liker stilen hans. Har hørt mange godord om debuten hans som skjønnlitterær forfatter, og jeg ble ikke skuffet. Boka var godt skrevet, lettlest, humoristisk og også litt spennende. En fin leseopplevelse.




















Guro Sibeko debuterte med denne boka som har en av de beste åpningene jeg har lest på lenge. Jeg er ikke så glad i å lese om ungdommer som har det vanskelig - spesielt ikke når jeg har ferie, så derfor må jeg innrømme at deler av boka ble skumlest. Men åpningen står i en klasse for seg - mener nå jeg!













Historisk roman som tar utgangspunkt i de australske jentene som giftet seg med britiske menn under 2. verdenskrig, og hvordan de ble transportert fra Australia til England etter at krigen var over. Lettlest, underholdende og litt lærerikt, men ikke så veldig utviklende. 













Som dere ser; det har vært mye lettlest underholdning her, hvis man ser bort fra boka til Guro Sibeko. Det å lese slik litteratur var et bevisst valg, jeg leser så utrolig mye i løpet av et år, og vanligvis laster jeg på med ekstra tunge bøker om sommeren. Egentlig var det litt deilig å ha lettlestsommer. Og mens jeg satt på en uterestaurant i Trondheim helt alene en lørdagettermiddag kom det et eldre ektepar bort til meg og sa: "Vi har sett på deg og snakket om hvor utrolig deilig og avslappende det ser ut å bare sitte alene ved et bort og lese og kose seg. Ingen av oss har noengang gjort akkurat det, men det skal vi ta oss tid til,  en gang". Så da ble det ekstra deilig å lese, boka jeg hygget meg med akkurat da var Et bort på Quentins.   

Kommentarer

  1. Så hyggeleg kommentar å få! Eg er einig med det eldre paret. For meg er det å sitte aleine på kafe å lese bok, definisjonen på å slappe av. Det er sjeldan eg tek med tid til det, men når eg gjer det er det veldig godt.

    Og lett underhaldning er nødvendig innimellom. Eg trur det er viktig å ikkje alltid bare lese verk som kjem til å få plass i litteraturhistoria. Eg er nesten utålmodig etter å bli ferdig med ei god, men ikkje så lett bok nå. Etterpå skal eg begynne på ein skikkeleg fengande pageturnar.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…