Gå til hovedinnhold

Siri Lill Mannes : 66 grader nord : Kagge forlag, 291 sider




 Thriller med store hull  - Publisert i Altaposten 4. august 2010

Siri Lill Mannes er et kjent ansikt i Norge. Hun har vært nyhetsanker i TV 2 i mange år. Hennes debut som skjønnlitterær forfatter kommer samtidig som hun slutter i fjernsynet. Hun har hovedfag i historie, befalsutdanning fra forsvaret, og hun snakker russisk flytende. Ikke så ulikt den ene av i alt tre hovedpersoner, Sofie Bønes. De to andre; Mary Moan og Gard Vikholm møter vi først. Mary har nettopp tatt en doktorgrad i geologi. Hun har forsket på en ny metode for å undersøke havbunnen, en metode som er langt sikrere enn hva som blir brukt i dag innen oljeleting. Mary er invitert til den store internasjonale oljemessen i Stavanger, og på flyet dit treffer hun den kjekke Gard Vikholm. Han er yrkesmillitær, og kommer rett fra Afghanistan. Gard har vært mye syk i det siste, så han er beordret hjem til Norge for en skikkelig undersøkelse.

Under oljemessen møter Mary Moan en gammel kjenning som har slått seg stort opp og blitt milliardær. Han inviterer henne til Nord-Norge. Der skal det være et internasjonalt toppmøte angående olje og gassvirksomhet, og de mest innflytelsesrike menn og kvinner i verden vil være til stede. På samme tidspunkt får Gard Vikholm beskjed om at de beste soldatene Norge har dessverre er opptatt i Afghanistan, så Gard må vokte toppmøtet i Nord-Norge med hjelp av Heimevernet! Ja, du leste riktig – Heimevernet. Gard får likevel støtte av en tidligere kollega, den vakre og kloke Sofie Bønes. Hun er den eneste som noensinne har sprengt forsvarets IQ-test.

Mary havner i trøbbel og det står mer på spill enn bare hennes liv. Den norske statsministeren Johan Rosengren er redd for å miste både ansikt og makt, og hvem er nå egentlig slem? Er det de norske, de russiske eller amerikanerne? Og da kommer vi frem til ett av flere store problem med denne thrilleren, nemlig at skurkene er så tydelig tegnet at de like gjerne kunne vært kledd i neongrønt. Det var aldri noen tvil om hvem som var slem og hvem som var snill, og jeg ble ikke overrasket en eneste gang

Noen skjeve spark til norske politikere finner vi også:

”Kvinnen sveipet det gylne håret bakover slik hun før valget hadde gjort med palestinaskjerfet. Deretter smilte hun strålende mot milliardæren. Jo visst! Det var Kristina Jensen, utenriksministeren fra regjeringens venstrefløy.”

Å lese denne boka gikk veldig fort,  språket er enkelt uten fremmedord og for mange intrikate problemstillinger. Spennende var det også. Olje og gass på yttersiden av Nordland er et delikat tema og svært aktuelt. Likevel er ikke dette det jeg vil kalle en god bok. Det mangler for mye, både i oppbyggingen av karakterer og i nøsting av tråder. Når det blir for mange løse tråder sitter jeg tilbake med en følelse av å nære snytt. Her fikk jeg for lite svar, og for tydelige persontegninger. Til tross for dette føler jeg meg rimelig sikker på at det kommer flere bøker der i hvert fall Gard Vikholm og Sofie Bønes har viktige roller. Og da får jeg kanskje svar på noen av spørsmålene mine?

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …