Siri Lill Mannes er et kjent ansikt i Norge. Hun har vært nyhetsanker i TV 2 i mange år. Hennes debut som skjønnlitterær forfatter kommer samtidig som hun slutter i fjernsynet. Hun har hovedfag i historie, befalsutdanning fra forsvaret, og hun snakker russisk flytende. Ikke så ulikt den ene av i alt tre hovedpersoner, Sofie Bønes. De to andre; Mary Moan og Gard Vikholm møter vi først. Mary har nettopp tatt en doktorgrad i geologi. Hun har forsket på en ny metode for å undersøke havbunnen, en metode som er langt sikrere enn hva som blir brukt i dag innen oljeleting. Mary er invitert til den store internasjonale oljemessen i Stavanger, og på flyet dit treffer hun den kjekke Gard Vikholm. Han er yrkesmillitær, og kommer rett fra Afghanistan. Gard har vært mye syk i det siste, så han er beordret hjem til Norge for en skikkelig undersøkelse.
Under oljemessen møter Mary Moan en gammel kjenning som har slått seg stort opp og blitt milliardær. Han inviterer henne til Nord-Norge. Der skal det være et internasjonalt toppmøte angående olje og gassvirksomhet, og de mest innflytelsesrike menn og kvinner i verden vil være til stede. På samme tidspunkt får Gard Vikholm beskjed om at de beste soldatene Norge har dessverre er opptatt i Afghanistan, så Gard må vokte toppmøtet i Nord-Norge med hjelp av Heimevernet! Ja, du leste riktig – Heimevernet. Gard får likevel støtte av en tidligere kollega, den vakre og kloke Sofie Bønes. Hun er den eneste som noensinne har sprengt forsvarets IQ-test.
Mary havner i trøbbel og det står mer på spill enn bare hennes liv. Den norske statsministeren Johan Rosengren er redd for å miste både ansikt og makt, og hvem er nå egentlig slem? Er det de norske, de russiske eller amerikanerne? Og da kommer vi frem til ett av flere store problem med denne thrilleren, nemlig at skurkene er så tydelig tegnet at de like gjerne kunne vært kledd i neongrønt. Det var aldri noen tvil om hvem som var slem og hvem som var snill, og jeg ble ikke overrasket en eneste gang
Noen skjeve spark til norske politikere finner vi også:
”Kvinnen sveipet det gylne håret bakover slik hun før valget hadde gjort med palestinaskjerfet. Deretter smilte hun strålende mot milliardæren. Jo visst! Det var Kristina Jensen, utenriksministeren fra regjeringens venstrefløy.”
Å lese denne boka gikk veldig fort, språket er enkelt uten fremmedord og for mange intrikate problemstillinger. Spennende var det også. Olje og gass på yttersiden av Nordland er et delikat tema og svært aktuelt. Likevel er ikke dette det jeg vil kalle en god bok. Det mangler for mye, både i oppbyggingen av karakterer og i nøsting av tråder. Når det blir for mange løse tråder sitter jeg tilbake med en følelse av å nære snytt. Her fikk jeg for lite svar, og for tydelige persontegninger. Til tross for dette føler jeg meg rimelig sikker på at det kommer flere bøker der i hvert fall Gard Vikholm og Sofie Bønes har viktige roller. Og da får jeg kanskje svar på noen av spørsmålene mine?
Terningkast 3
Kommentarer
Legg inn en kommentar