Gå til hovedinnhold

Erlend Loe : Kurtby - Lydbok, 1 time og 34 minutt



Mye knipsing på tissen

Det er en ting som har festet seg - (og som jeg er redd for aldri vil forsvinne), nemlig truinga med knipsing på tissen. Hit kan du gå for å få et lydspor med straffesangen, blant annet knipsing på tissen.........Men altså, dette var min andre kurtbok, og forventningene var skyhøye etter min absolutte omfavnelse av Kurt Kurer. Jeg vet at Kurtby kom ut før Kurt Kurer, men det har altså ingenting å si når det gjelder akkurat disse bøkene ihvertfall.
Jeg omfavner ikke denne boka like varmt, kan hende var det noe med at jeg ble så positivt overraska forrige gang, og hadde veldig store forventninger til denne. Men morsomt er det og jeg ser at forlaget har satt alder 4-99 på denne boka, men jeg tror at mange fireåriger vil få problemer med å skjønne humoren. Men hva vet jeg? Kanskje dette er favorittboken til alle fireåringer i hele Norge?
Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.20. juni 2011 kl. 10:45

    Kurtbøkene har merkelig nok aldri fristet meg. Kanskje fordi jeg aldri helt har omfavnet Erlend Loe
    , uttalt på bibeltynt grunnlag da jeg kun har lest Naiv Super og avbrutt Doppler lydboka.
    Doppler har jeg anskaffet meg i papri i etterkant for å prøve om det kun var Erlen Loes personlighet og stemme jeg ikke tålte.

    Det er bare noe med Kurt som frastøter meg, og nå med denne tisseknipsingen tror jeg du satte siste spiker i kista!

    (jeg liker det for da kan jeg hoppe over med god samvittighet.)

    SvarSlett
  2. Solgunn1. juli 2011 kl. 00:00

    Du kan hoppe over denne med god samvittighet! Og det er klart at det er ganske frastøtende med knipsing på tissen!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer