Gå til hovedinnhold

Marie-Sabine Roger : Lyse utsikter, Pax forlag, 281 sider




Vakkert om vennskap - Publisert i Altaposten 9. juni 2011

Guttejenta Alex er en rastløs sjel. Hun har flyttet rundt i store deler av Europa, og blir aldri lenge på hver plass. Nå har hun vært fire måneder i den nordlige delen av Frankrike der hun jobber på et hønseri. Kontrakten er på åtte måneder og det passer henne bra. Hun bor på hybel hos ekteparet Marléne og Bertrand, og der bor også Bertrands sterkt funksjonshemmede bror; Gérard. Alex har gitt Gérard et nytt navn – Roswell, fordi det første hun tenkte da hun så ham var romvesenet i Roswell-saken i USA.

Gérard er 32 år, han har en alvorlig funksjonshemning som vi ikke får vite hva er, men han beskrives som så stygg at folk rygger når de ser ham. Han blir behandlet verre enn familiens hund, og en kveld overhører Alex at fruen i huset ønsker å kvitte seg med han. Marléne ønsker seg nemlig ferie og fri, og det er ikke mulig å få gjennomført med en slik idiot som Gérard ved sin side. 

For Alex er det vanskelig å se på hvordan Gérard blir behandlet, og hun begynner å ta seg mer av ham. Hun blir kjent med ham og plutselig forstår hun at bak rallingen og siklet så finnes det en intelligent mann. Hun mekker sammen en spesiell trekkvogn slik at hun kan ta han med seg ut på tur, og for første gang i livet får Gérard se noe annet enn husets fire vegger. På en av disse utfluktene treffer Alex og Gérard to unge menn som tilbringer dagene med å kaste ting i kanalen. Det er Cédric og Abboren. Disse fire; androgyne Alex, multifunksjonshemmede Gérard, deprimerte og steinkastende Cédric og sterkt overvektige og ølbokskastende Abboren blir venner og dette vennskapet skal komme til å forandre livene deres.

Fortellerstemmen skifter mellom Alex og Cédric og det gir romanen en ekstra dynamikk. For vi vet jo ikke hva andre tenker eller hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Derfor hender det ofte at vi treffer antakelser uten rot i virkeligheten. Her gis det flere strålende eksempel på nettopp dette, og boka er verd å lese bare av den grunn.

Stemninga er lett og ledig selv om alle vi blir kjent med har det nokså elendig. Det er uendelig med kjærlighet og ømhet,  men uten antydning til erotikk eller seksuelle relasjoner. Humoren er høyst nærværende, det samme er klisjeene, og på mer enn en måte kan boka fremstå som et eventyr. Dette er en lettlest og fornøyelig historie som jeg tror mange vil ha glede av.

Marie-Sabine Roger er født i 1957 i Frankrike, og hun har en stor litterær produksjon bak seg.  I fjor ble hun for første gang oversatt til norsk med romanen Å telle duer som fikk en god mottakelse.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Høres koselig ut og ganske lik i stemningen som Telle Duer, som jeg likte godt.
    - tror nok jeg plukker opp denne, finner jeg den laglig i hylla.

    (har forresten nå begynte på Bumerang, utstyrt med en hel tørkerull, foreløpig dog, CD 1-7, har jeg ikke felt
    en eneste tåre -))

    SvarSlett
  2. Ingalill - nå regner jeg med at du er ferdig med Bumerang, og hadde du ikke felt en tåre før CD 7 så kommer du sikkert ikke til å gjøre det heller. Men det er alltids fint med tørkeruller, du har jo litt pollenallergi, så den var kanskje til nytte på annen måte?

    SvarSlett
  3. Er nok ikke ferdig ennå, er foreløpig på cd6, farmora er nettopp død, kanskje det var cd5.
    (mente cd1, spor 7 forrige gang).

    MEN, noen tårer har jeg ikke felt, har en følelse av at jeg vet hvordan det går, men skal uansett holde tørkerullen klar på cd7 -)
    , kanskje jeg er iferd med å bli for kynisk?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam