Gå til hovedinnhold

Her går det tregt.....

Jeg leser masse! Tre anmeldelser er levert til Altaposten og jeg publiserer dem her når de har vært i avisa. Og så hører jeg lydbøker; Elefantpassernes barn og Middagen - heldigvis to vidt forskjellige historier og ulike opplesere! Jeg har hørt lydbøker, og lest en del bøker som jeg ikke har fått blogget om. Det er dumt, for bloggen er jo også en huskeliste for meg. Men jeg har det fremdeles veldig travelt, og jeg finner ikke tia til å sette meg ned og lage bloggposter. Har jeg tid til overs så tar jeg hundene med meg på tur, og her i Alta har vi mange toppturer å gå på! Så jeg koser meg, og regner med at lysten til å prioritere tid på blogging vil komme sterkere tilbake når det går mot mørketid igjen :-).


Her er et bilde jeg tok av Melissa Horn under en konsert i København for noen uker siden.

Etiketter:

Kommentarer

  1. Kristin H29. juni 2011 kl. 14:37

    Herlig at du har fått med deg Melissa Horn Konsert!!!

    SvarSlett
  2. Ingrid Tunheim29. juni 2011 kl. 18:48

    Ja, sånn er det. Sommeren går så utrolig fort og de få sommerdagene må benyttes ti det som frister mest. Merker at jeg leser også færre blogger nå i ferien. God sommer til deg.

    SvarSlett
  3. Ingrid30. juni 2011 kl. 07:58

    Kos deg med sommer, toppturer, bøker og alt i verden som gjør deg godt! Skulle gjerne tatt en kafe-tur å få skravla ordentlig igjen, kommer nok innom i løpet av høsten! :-) Stor klem

    SvarSlett
  4. Solgunn30. juni 2011 kl. 23:59

    Kristin: Ja, det var helt tilfeldig, men plutselig så jeg at hun skulle spille i Parken, og da var det jo bare å møte opp :-)

    Fru Tunheim: Sommeren går alt for fort! God sommer til deg også!

    Ingrid: Takk kjære svalbardbeboer :-). Gleder meg til du kommer på høsttur til Alta. Da blir det skravling :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer