Gå til hovedinnhold

Nå er jeg ferdig!

I dag ha jeg hatt skoleeksamen i prosjektledelse. Det var den siste eksamen i år, og det kjennes utrolig deilig. Mer enn en gang har jeg vært på nippet til å slutte; enten på drama eller på prosjektledelse - det er tungt å studere 100 % samtidig som man jobber mellom 50 og 90 %, skriver bokanmeldelser og sitter i høgskolestyret. Så litt småtravelt har det vært innimellom. Men nå er studiene over, og alt er glemt :-)

Jeg fikk levert en anmeldelse til Altaposten i forrige uke, Lyse Utsikter av Marie-Sabine Roger. Og nå har jeg akkurat lest ferdig Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher. Anmeldelsene kommer når de har vært i avisa. Gurimalla hvor jeg gleder meg til å lese uten dårlig samvittighet (for lese må man jo gjøre, uansett)!

Kommentarer

  1. Vel blåst, Solgunn! Du har vært særdeles driftig i år :) Nå kan du forhåpentligvis nyte late sommerdager med gode bøker.

    SvarSlett
  2. Å, jøje meg for en innsats! Godt gjort.

    SvarSlett
  3. Grattis med nyrollen osm
    - leader - )

    Gleder meg til alle omtalene som kommer til å regne inn nå, kanskje du kan sette litt fart i flere omtalelatsabber!

    Så på det forrige innlegget at du leser Kjerringer, gleder meg til den omtalen da jeg har et litt opp/ned forhold til Uri.

    SvarSlett
  4. Gratulerer! Det er bra å ha tusen baller i luften - men i sommer kan du kanskje hvile litt?

    SvarSlett
  5. Gratulerer!! Hipp Hipp Hurra!

    SvarSlett
  6. Gratulerer Solgunn, så strålende!! Tenker du år en fin sommerferie nå :-)

    SvarSlett
  7. Gratulerer....nå kan du puste ut med god samvittighet og bare kosedeg med gode bøker heeeeele sommeren.

    SvarSlett
  8. Godt jobbet, Solgunn! Lystlesing er for øvrig en fryd...

    SvarSlett
  9. Takk alle sammen, og når det gjelder Kjerringer så ser det ut som om forlaget er sluttet å sende ut anmeldereksemplar - så den blir ikke prioritert nå. I morgen er det København og jeg gleder meg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...