Gå til hovedinnhold

Bernhard Schlink :Høytleseren – Lydbok, 5 timer og 16 minutt



Vi er i Berlin like etter 2. verdenskrig. Den femten år gamle Michael Berg møter den 35 år gamle Hanna Schmitz og de blir elskere. Ingen vet om dette forholdet som på alle måter er upassende. Michael er til å begynne med en gutt uten så mye selvtillit, men i møtene med Hanna får han selvtillit og han blir mer og mer attraktiv også for unge jenter. Han merker også at han får lyst til å være mer sammen med ungdom på sin egen alder, og han trekker seg litt unna Hanna, som han elsker.

Så kommer sjokket, Hanna er forsvunnet. Michael leter etter henne men det skal gå mange år før han treffer henne igjen, og da er rollene byttet. Da er det han som har makten.

Dette var en utrolig spennende bok – både på det indre og det ytre plan. Kort, bare fem timer og som vanlig leser Trond Brænne fantastisk.

Les og nyt!

Etiketter:

Kommentarer

  1. Trine Pedersen27. oktober 2011 kl. 17:13

    Har lest boka og sett filmen, likte begge deler veldig godt. :)

    SvarSlett
  2. Elin27. oktober 2011 kl. 17:28

    Jeg leste boka på en tur fra Hammerfest til Oslo en gang. Knallgod bok. Har du sett filmen? Ikke dum, den heller.

    SvarSlett
  3. Solgunn27. oktober 2011 kl. 18:30

    Trine og Elin : Har ikke sett filmen, men skjønner at det er noe jeg må få med meg.

    SvarSlett
  4. Groskro27. oktober 2011 kl. 21:54

    Jeg har også lest boken og sett filmen. Filmen er veldig bra, og skuespillerne veldig bra :-)

    SvarSlett
  5. Ingalill.27. oktober 2011 kl. 22:13

    Enig med alle de andre.
    Begge deler sehr gut.
    (jeg er virkelig mrs.robinson modus for tiden -)

    SvarSlett
  6. Solgunn27. oktober 2011 kl. 23:34

    Så alle har lest/hørt boka og sett filmen, og jeg var sist, og ikke har jeg fått med meg omtaler og anmelder heller :-)

    SvarSlett
  7. Kasiopeiia27. oktober 2011 kl. 23:46

    Denne boken passer jo perfekt som lydbok!

    SvarSlett
  8. Solgunn27. oktober 2011 kl. 23:59

    Ja - det gjør den :-) Og så er den utrolig godt lest!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer