Gå til hovedinnhold

Alice Hoffman : Lysnatt, 205 sider


Gamle heltinner

Lysnatt er en av de tidlige bøkene til Alice Hoffman, og derfor er den også veldig god! Jeg har lest alle bøkene hennes, og mener helt oppriktig at bøkene hennes er bedre jo tidligere i forfatterskapet de er skrevet.
Denne gangen handler det hovedsaklig om to familier og en enslig mann. Hele romanen foregår på øya Martha´s Vinyard i New England.

Romanen handler masse om angst, panikkangst og agorafobi - veldig godt beskrevet, både hvordan det føles å ha angst, og hvordan man kan arbeide seg ut av det. Og så handler det om å bli betatt av naboer, det handler om å tro på rykter, og så handler det om drømmer.

God bok!

Kommentarer

  1. Jeg er enig i at de tidligere årgangene hennes er best, men selv de nyere bøkene er bedre lesestoff enn mye annet. Det er rett og slett trivelig å oppholde seg i Hoffmans univers.

    SvarSlett
  2. Hennes Stjerner lyser hvite var en av mine favorittbøker i tenårene. Leste forøvrig Green Angel for en tid tilbake, ei lita flis av ei bok. Den var nydelig! Lysnatt har jeg ikke lest, husker du orginaltittelen på boka?

    SvarSlett
  3. Sesselja : Ja, har aldri blitt skuffet når jeg leser Hoffmans bøker, og har lest alle - liker best de bøkene hun skriver fra sørstatene, da kjenner jeg varmen og blomsterduftene helt til Nord-Norge.

    Elin: Lysnatt heter Illimumination Night på engelsk, så det er ganske direkte oversatt. Har jo ikke lest Green angel, altså har jeg ikke lest alle hun har utgitt :-)

    SvarSlett
  4. Utrolig hvor mye denne har blitt lest iår. Hver gang sier jeg, me too, for den ligger ved senga osv.
    , men må bare innrømme at den ikke har beveget seg en cm, oppover i bunken, skjønner det ikke
    , for jeg tror jo jeg har veldig lyst å ta fatt.

    (Det Alice prosjektet jeg hadde i 2010, kommer til å følge med inn i 2012, og sikkert 2013 også)

    SvarSlett
  5. Alice Hoffman går aldri av moten :-), så det gjør ikke noe om du venter litt med denne.

    SvarSlett
  6. Denne er så fin! For det er den som heter illumination night på engelsk, er det ikke? Jeg liker den så godt.

    SvarSlett
  7. Ja - det er illumination light :-)

    SvarSlett
  8. Alice Hoffman er fantastisk god på magisk realisme, og dette er nok min favoritt blant hennes bøker. Det er også via denne boken jeg først ble kjent med hennes forfatterkap, og jeg ble naturligvis "bitt av basillen" :)

    SvarSlett
  9. Stine-Marie : Skjønner godt at du ble bitt av basillen - det skal godt gjøres å ikke like Alice Hoffman, og spesielt denne boka.

    SvarSlett
  10. Ah, jeg har slike gode minner fra Alice Hoffmann bøkene. Spesielt Hvite Hester!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…