Gå til hovedinnhold

Morsomme oktoberhendelser : 1

Jeg var på kritikerseminar i Oslo 9. og 10 oktober. Det var interessant og lærerikt og spesielt nyttig var to programposter; kritikk av egne tekster (skummelt, skummelt) og skrivekurs med Gro Dahle!

Kritikk av egne tekster

På forhånd hadde vi blitt delt i grupper med fem kritikere, og vi hadde fått tilsendt publiserte anmeldelser fra andre kritikere som vi måtte ha lest. Så startet heldigvis Gro Dahle hele seansen med å fortelle at litteraturkritikere var noen av de skumleste i verden og vi måtte være snille med hverandre, og spesielt film, teater, musikk og dansekritikere var mye snillere enn litteraturkritikere og det måtte vi huske på. Jeg havnet på en gruppe med en teaterkritiker, en kunstkritiker, og to andre litteraturkritikere. Alle de andre hadde arbeidet som kritikere i åresvis og de var svært erfaren. Jeg hadde sendt inn denne teksten og dette var tilbakemeldingene jeg fikk og som jeg husker:

Teaterkritikeren mente at teksten min var utstrukturert, og at det var tydelig at jeg ikke var journalist.

Men så sa kunstkritikeren noe som jeg ble veldig glad for:

Han takket for å få lese en slik tekst. Han mente at jeg var tøff som torde å skrive hva jeg mente, og at hadde en personlig og tydelig stemme som burde fått plass i større aviser! Så da er det jo det jeg husker :-) Tusen takk Dag Solhjell :-)

Skrivekurset med Gro Dahle

Var helt vidunderlig fantastisk, og hun er så vidunderlig fantastisk flink! Se for dere en sal med godt voksne kritikere som nesten hopper av lyst til å lese egne tekster høyt. Og ikke akkurat gjennomtenkte godt vurderte tekster - nei, vi ble utfordret på å besjele ting og så skulle vi panikkskrive i noen minutter og så kunne den som torde lese høyt for de andre. På tredje runde klarte jeg ikke å holde meg lenger, da satt jeg som en førsteklassing på første skoledag og rakte opp handa mens jeg hoppet på stolen - æ vil, æ vil. Og så leste jeg noe om netsuker. Jeg hadde akkurat lest ferdig Edmund de Waal sin bok : Haren med øyne av rav, og arbeidet med anmeldelsen på den, og var helt inne i netsukens verden. Så da besjelet jeg en nestuke - artig artig.

Jeg har allerede fått brukt mye av det jeg lærte, og i neste uke skal jeg ha timer i kreativ skriving på Alta vgs - og da bruker jeg selvfølgelig bare teknikkene Gro Dahle lærte oss - det funker som bare fy!

Dette bildet har INGENTING med teksen å gjøre, men jeg har reiselyst igjen!

Kommentarer

  1. Så mye spennende du gjør
    - og hvor ofte du er i Oslo, uten at vi drikker kaffe, eller lunchvin.

    Høres både nyttig ut å få tekstene sine bedømt på denne måten, nyttig og grusomt kanskje - ivhertfall så lenge man får positive tilbakemeldinger.

    SvarSlett
  2. Jeg er veldig interessert i å drikke både kaffe, lunsjvin og alt annet sammen med deg! Det er bare det at jeg driver med typisk stressturen til Oslo - sånne kjappiser, nå tok jeg taxi rett fra oslo S opp til Lysebu, og på retur dagen etter var jeg 30 min i sentrum før jeg tok bussen til Gardemoen - og det er stort sett sånn jeg holder på. Men jeg tenker på deg og Knirk hver gang jeg lander, for da har jeg følelsen av å være rett over husene deres :-)

    SvarSlett
  3. Ok da
    , men ikke glem å si ifra den dagen du setter ned tempoet.

    SvarSlett
  4. Jaaaa og det gleder jeg meg til!

    SvarSlett
  5. Det var morsomt! Og Gro Dahle er i en helt egen divisjon når det gjelder formidling av skriveglede!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …