Gå til hovedinnhold

Morsomme oktoberhendelser : 1

Jeg var på kritikerseminar i Oslo 9. og 10 oktober. Det var interessant og lærerikt og spesielt nyttig var to programposter; kritikk av egne tekster (skummelt, skummelt) og skrivekurs med Gro Dahle!

Kritikk av egne tekster

På forhånd hadde vi blitt delt i grupper med fem kritikere, og vi hadde fått tilsendt publiserte anmeldelser fra andre kritikere som vi måtte ha lest. Så startet heldigvis Gro Dahle hele seansen med å fortelle at litteraturkritikere var noen av de skumleste i verden og vi måtte være snille med hverandre, og spesielt film, teater, musikk og dansekritikere var mye snillere enn litteraturkritikere og det måtte vi huske på. Jeg havnet på en gruppe med en teaterkritiker, en kunstkritiker, og to andre litteraturkritikere. Alle de andre hadde arbeidet som kritikere i åresvis og de var svært erfaren. Jeg hadde sendt inn denne teksten og dette var tilbakemeldingene jeg fikk og som jeg husker:

Teaterkritikeren mente at teksten min var utstrukturert, og at det var tydelig at jeg ikke var journalist.

Men så sa kunstkritikeren noe som jeg ble veldig glad for:

Han takket for å få lese en slik tekst. Han mente at jeg var tøff som torde å skrive hva jeg mente, og at hadde en personlig og tydelig stemme som burde fått plass i større aviser! Så da er det jo det jeg husker :-) Tusen takk Dag Solhjell :-)

Skrivekurset med Gro Dahle

Var helt vidunderlig fantastisk, og hun er så vidunderlig fantastisk flink! Se for dere en sal med godt voksne kritikere som nesten hopper av lyst til å lese egne tekster høyt. Og ikke akkurat gjennomtenkte godt vurderte tekster - nei, vi ble utfordret på å besjele ting og så skulle vi panikkskrive i noen minutter og så kunne den som torde lese høyt for de andre. På tredje runde klarte jeg ikke å holde meg lenger, da satt jeg som en førsteklassing på første skoledag og rakte opp handa mens jeg hoppet på stolen - æ vil, æ vil. Og så leste jeg noe om netsuker. Jeg hadde akkurat lest ferdig Edmund de Waal sin bok : Haren med øyne av rav, og arbeidet med anmeldelsen på den, og var helt inne i netsukens verden. Så da besjelet jeg en nestuke - artig artig.

Jeg har allerede fått brukt mye av det jeg lærte, og i neste uke skal jeg ha timer i kreativ skriving på Alta vgs - og da bruker jeg selvfølgelig bare teknikkene Gro Dahle lærte oss - det funker som bare fy!

Dette bildet har INGENTING med teksen å gjøre, men jeg har reiselyst igjen!

Kommentarer

  1. Så mye spennende du gjør
    - og hvor ofte du er i Oslo, uten at vi drikker kaffe, eller lunchvin.

    Høres både nyttig ut å få tekstene sine bedømt på denne måten, nyttig og grusomt kanskje - ivhertfall så lenge man får positive tilbakemeldinger.

    SvarSlett
  2. Jeg er veldig interessert i å drikke både kaffe, lunsjvin og alt annet sammen med deg! Det er bare det at jeg driver med typisk stressturen til Oslo - sånne kjappiser, nå tok jeg taxi rett fra oslo S opp til Lysebu, og på retur dagen etter var jeg 30 min i sentrum før jeg tok bussen til Gardemoen - og det er stort sett sånn jeg holder på. Men jeg tenker på deg og Knirk hver gang jeg lander, for da har jeg følelsen av å være rett over husene deres :-)

    SvarSlett
  3. Ok da
    , men ikke glem å si ifra den dagen du setter ned tempoet.

    SvarSlett
  4. Jaaaa og det gleder jeg meg til!

    SvarSlett
  5. Det var morsomt! Og Gro Dahle er i en helt egen divisjon når det gjelder formidling av skriveglede!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på