Vigdis Hjorth : Tredve dager i Sandefjord : Cappelen Damm, 263 sider





En snobb bak murene - Publisert i Altaposten 23. november 2011

Vigdis Hjorth kjørte bil med 2.2 i promille. Hun ble oppdaget, det ble rettsak, og vips satt den kjente forfatteren i fengsel. Dette var en litt forkortet versjon. Vil du lese alt om hvordan oppholdet til Vigdis var i fengselet kan du lese denne boka som er basert på egne opplevelser og refleksjoner omkring soning av dommen.

Forfatteren har gjort noen litterære grep slik at dette skal bli skjønnlitteratur og ikke selvbiografi, blant annet har hun kalt hovedpersonen Tordis.

Vi følger Vigdis, eh, jeg mener Tordis gjennom tredve dagers soning, og det er spennende lesning blant annet fordi kikkermentaliteten trigges. Vi blir kjent med rutinene bak murene og vi blir kjent med de andre fangene. De som er der fordi de også har kjørt med promille, eller dealet med stoff eller ikke helt har skjønt hvordan meldekortene til NAV fungerer.

Det følger ikke med noen bruksanvisninger på livet – og Tordis mener  at hun fortjener straffen, men likevel er hennes verden, hennes kulturelle kapital så mye høyere enn alle andre der, også ansatte – og det er bare hun selv som skjønner det. De andre koser seg med diktene til Sture som kommer en gang i uka og leser egenkomponerte dikt til de kvinnelige fangene. Men for Tordis oppfattes det som vold:

”De tror det er bra. Det er det verste. Det er jeg som er alene. De har respekt for rimene, de er sikkert vanskelige å få til. De har respekt for de store ordene som de ikke omgås, som er for veldige for de kriminelle munnene deres, for de patetiske små livene deres, Guds håp og himmelens hvelv.”

Jeg kunne ha hentet frem mange eksempler på hvor forundret Tordis blir når hennes medfanger ikke forstår at de serveres dritt, for dette overbærende blikket på andre blir en viktig del av fengselsoppholdet.

Dette er en klok bok om hvordan vi ser oss selv i forhold til andre. Om at vi alltid søker bekreftelse og at vi alltid vil være preget av arv og miljø.

Språket flyter godt, det finnes ingen dårlige setninger eller uklarheter og det gjør at teksten er lett å lese. Som finnmarkinger flest har jeg store problemer med snobberi, men når snobben selv skjønner at hun har satt seg utenfor alle andre med snobberiet sitt, så må jeg bare applaudere. God bok og godt gjort Hjorth!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Ah, den høres spennende ut. Morsomt at hun skal lese på Sandefjord bibliotek snart (Venninen min jobber der). Ha en fin kveld!!

    SvarSlett
  2. Du likte den og jeg puster lettet ut.
    I all min iver etter vigdisbøker har jeg gruet meg litt til å lese denne. Den høres så, for å bruke dine ord, overbærende og snobbete ut.

    (nå venter jeg bare på boka om
    Anne-Kat i fengsel)

    SvarSlett
  3. Kristin : Ja, den er ganske spennende :-)

    Ingalill : Boka om Anne-Kat i fengsel....den måtte jeg ha vurdert lenge på om jeg ville ha lest -får se og hør følelse med en gang.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar