Gå til hovedinnhold

Vigdis Hjorth : Tredve dager i Sandefjord : Cappelen Damm, 263 sider





En snobb bak murene - Publisert i Altaposten 23. november 2011

Vigdis Hjorth kjørte bil med 2.2 i promille. Hun ble oppdaget, det ble rettsak, og vips satt den kjente forfatteren i fengsel. Dette var en litt forkortet versjon. Vil du lese alt om hvordan oppholdet til Vigdis var i fengselet kan du lese denne boka som er basert på egne opplevelser og refleksjoner omkring soning av dommen.

Forfatteren har gjort noen litterære grep slik at dette skal bli skjønnlitteratur og ikke selvbiografi, blant annet har hun kalt hovedpersonen Tordis.

Vi følger Vigdis, eh, jeg mener Tordis gjennom tredve dagers soning, og det er spennende lesning blant annet fordi kikkermentaliteten trigges. Vi blir kjent med rutinene bak murene og vi blir kjent med de andre fangene. De som er der fordi de også har kjørt med promille, eller dealet med stoff eller ikke helt har skjønt hvordan meldekortene til NAV fungerer.

Det følger ikke med noen bruksanvisninger på livet – og Tordis mener  at hun fortjener straffen, men likevel er hennes verden, hennes kulturelle kapital så mye høyere enn alle andre der, også ansatte – og det er bare hun selv som skjønner det. De andre koser seg med diktene til Sture som kommer en gang i uka og leser egenkomponerte dikt til de kvinnelige fangene. Men for Tordis oppfattes det som vold:

”De tror det er bra. Det er det verste. Det er jeg som er alene. De har respekt for rimene, de er sikkert vanskelige å få til. De har respekt for de store ordene som de ikke omgås, som er for veldige for de kriminelle munnene deres, for de patetiske små livene deres, Guds håp og himmelens hvelv.”

Jeg kunne ha hentet frem mange eksempler på hvor forundret Tordis blir når hennes medfanger ikke forstår at de serveres dritt, for dette overbærende blikket på andre blir en viktig del av fengselsoppholdet.

Dette er en klok bok om hvordan vi ser oss selv i forhold til andre. Om at vi alltid søker bekreftelse og at vi alltid vil være preget av arv og miljø.

Språket flyter godt, det finnes ingen dårlige setninger eller uklarheter og det gjør at teksten er lett å lese. Som finnmarkinger flest har jeg store problemer med snobberi, men når snobben selv skjønner at hun har satt seg utenfor alle andre med snobberiet sitt, så må jeg bare applaudere. God bok og godt gjort Hjorth!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Ah, den høres spennende ut. Morsomt at hun skal lese på Sandefjord bibliotek snart (Venninen min jobber der). Ha en fin kveld!!

    SvarSlett
  2. Du likte den og jeg puster lettet ut.
    I all min iver etter vigdisbøker har jeg gruet meg litt til å lese denne. Den høres så, for å bruke dine ord, overbærende og snobbete ut.

    (nå venter jeg bare på boka om
    Anne-Kat i fengsel)

    SvarSlett
  3. Kristin : Ja, den er ganske spennende :-)

    Ingalill : Boka om Anne-Kat i fengsel....den måtte jeg ha vurdert lenge på om jeg ville ha lest -får se og hør følelse med en gang.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…