Gå til hovedinnhold

Avbrutt x 2

Jeg har lest så mange gode bøker denne høsten at jeg blir lettere sjokkskadet når dårlige bøker åpenbarer seg. Første bok jeg måtte avbryte var De hvite englene av Julia Gregson. Jeg startet med et åpent sinn, selv om det begynte å ringle advarende i kiosklitteraturradaren allerde etter to sider.

To barn sitter på hver sin vakre hest og de kapprir på en strand. De hører til ulike sfærer og jenta er rik og gutten er arbeidersønn. Men så er det jo sånn at moren til jenta har dårlige nerver, og jenta er vill og gal, derfor får hun være i landsbyen sammen med de andre barna. Men sååååååå - tralala blir jenta voksen, og så pen og så vakker at man skulle ikke ha sett vakrere menneske, og gutten er så staut og pen og begge rir fremdels, nå på klipper, ikke strand. Og så oppdager sognepresten disse vakre menneskene og så sier sognepresten til faren (og moren som er blitt bedre av sin nervøsitet) at det kanskje ikke er så lurt å la den vakre datteren ri rundt sammen med den villbassen - tenk hva naboene vil si - og akk og ve og hjertesorg, så vet jeg ikke hva som skjer mer -  jeg vil ikke lese mer enn hit, ca side 40. Men det er sikkert en fin bok for de som liker det på denne måten. Jeg leste disse bøkene da jeg var 14 og da storkoste jeg meg med dem, nå blir jeg sur.

Andre bok jeg ikke klarte å fortsette med var lydboken En kald dag i helvete av Anne B. Ragde. Kanskje det hadde fungert bedre å lese selv men nå ble det for merkelig og ubehagelig å få et så rått og dyreaktig forhold rett inn i hodet! Hva har jeg hørt: Jo, en mann har en hundegård med masse hunder. En kvinne bor sammen med mannen. Hun er konstant kåt, går og venter på at han skal ta henne, hun er klar. Bakfra, forfra - hele tiden, det er bare å flerre av kjeledressen og stikke utstyret inn. Men greit nok, sex i litteraturen er jeg veldig begeistret for, det jeg ikke er begeistret for er nå hundene blir en del av sexen - ja ikke direkte da, men likevel blir hundene noe som gir tenning og hovedpersonene knuller i hundegården mens den utvalgte hannhunden får bestige tispa med løptid, og hele greia er så skikkelig opphissende for dama som bare er kåt hele tiden - akkkk - jeg klarte kanskje 30 minutter, så måtte jeg bare skru av. Jeg lette litt rundt for å finne noe informasjon om boka og oppdaget at den var gitt ut i 1994 med en annen tittel: Før jeg kommer tilbake. Mer om akkurat dette kan du lese her. Jeg lurer på om jeg skal lese boka rett og slett?

Disse bildene har ikke så mye med teksten å gjøre, annet enn at marihøna landet på en annen bok som Anne B. Ragde har skrevet, og så er det fint med et lite sommerminne nå som vi går inn i mørketiden her oppe i nord.

Kommentarer

  1. WOW, først ble jeg interessert, så frastøtt, men etter å ha sveipet innom artikkelen du linket til, fikk jeg leselyst. Det høres ut som ei bok man burde ha fått med seg.
    Men jeg tar rådet og leser selv -)

    (jeg er ennå Ragdejomfru, men har kjøpt inn både Arsenikktårnet og ei jeg ikke husker navnet på)

    De vakre rytterne høres bare kjedelig ut.)

    SvarSlett
  2. Vakre ryttere er kjedelig rett og slett. Hadde man bare visst det når man var 14....
    Ellers så må nok ragdeboka leses, fikk også leselyst etter å ha lest artikklen - merkelig nok.

    SvarSlett
  3. Jeg begynte å lese Ragde-boka da den var ganske ny, men den var ufyselig i parirutgave også- jeg gav meg vel omtrent der du gav deg... Livet er for kort til at man for enhver pris skal lese det man "bør", men ikke kan like!

    SvarSlett
  4. Ragde-boka har jeg lest, (Den ble utgitt under tittelen "Før jeg kommer tilbake" i 1994) og jeg må si jeg ble litt fascinert. Det er en utfordrende, kanskje litt ekkel bok å lese, men for lesere som liker å bli utfordret i forhold til "hva tåler jeg å lese om sex", vil jeg faktisk anbefale den.
    Det samme med "Bunnforhold" av samme forfatter, som for øvrig har en svært fiffig slutt.

    SvarSlett
  5. Jeg takker for advarselen! Vakre kvinner og tøffe menn på hest kan også jeg styre min begeistring for. Og den Ragdeboka høres heller ikke ut som noe for meg. Hvis noen ønsker å utfordre seg selv på hva de tåler å lese om sex, kan jeg "anbefale" "Lesbisk nigger" av Mads Larsen. Den boka holdt jeg vel ut i sånn ca. en times tid (som lydbok), før jeg slang den vekk ... Ellers har jeg latt meg overtale til å kjøpe boka "Bitterfitte", som har en tittel som umiddelbart frastøter (i alle fall meg), men jeg skal gjøre et forsøk! ;-)

    SvarSlett
  6. Berit: Enig med deg i at man ikke skal lese børbøker, og det var ganske ufyselig ja.

    Randi: Tåler og tåler fru Blom...for meg handler det mer om hva jeg ønsker å fylle hodet mitt med, og jeg arbeider ganske mye med sex i litteraturen, der jeg leser ganske voldsomme bøker, men det var koblingen dyr og sex som bød meg imot.

    Rose-Marie: Regner med at det kommer et innlegg om Bittterfitte, enten du liker den eller ikke, blir spennende å se hva du mener.

    SvarSlett
  7. Bitterfitter leste jeg ifjor og likte den godt, selv om den ikke var like bitter som jeg skulle ønsket.
    , så er dere advart -)

    SvarSlett
  8. :-) Deilig(e) omtale(r) av noe som for meg virker som ganske så uinteressante bøker. Ihvertfall den første, men strengt tatt også den siste - skjønt, den kunne jeg kanskje gitt en sjangs. Til nøds. Men jeg har aldri opparbeidet meg noen interesse for å lese noe av Ane B Ragde, til tross for at hun nærmest er en av naboene mine. Smiler hyggelig gjør hun, når hun ikke ser ut som hun er sinna for et eller annet :-)

    SvarSlett
  9. Naboen til Anne B...kanskje du er skrevet inn i en av bøkene på en eller annen måte.....- du skulle jo absolutt ha lest noe av henne :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…