Gå til hovedinnhold

Avbrutt x 2

Jeg har lest så mange gode bøker denne høsten at jeg blir lettere sjokkskadet når dårlige bøker åpenbarer seg. Første bok jeg måtte avbryte var De hvite englene av Julia Gregson. Jeg startet med et åpent sinn, selv om det begynte å ringle advarende i kiosklitteraturradaren allerde etter to sider.

To barn sitter på hver sin vakre hest og de kapprir på en strand. De hører til ulike sfærer og jenta er rik og gutten er arbeidersønn. Men så er det jo sånn at moren til jenta har dårlige nerver, og jenta er vill og gal, derfor får hun være i landsbyen sammen med de andre barna. Men sååååååå - tralala blir jenta voksen, og så pen og så vakker at man skulle ikke ha sett vakrere menneske, og gutten er så staut og pen og begge rir fremdels, nå på klipper, ikke strand. Og så oppdager sognepresten disse vakre menneskene og så sier sognepresten til faren (og moren som er blitt bedre av sin nervøsitet) at det kanskje ikke er så lurt å la den vakre datteren ri rundt sammen med den villbassen - tenk hva naboene vil si - og akk og ve og hjertesorg, så vet jeg ikke hva som skjer mer -  jeg vil ikke lese mer enn hit, ca side 40. Men det er sikkert en fin bok for de som liker det på denne måten. Jeg leste disse bøkene da jeg var 14 og da storkoste jeg meg med dem, nå blir jeg sur.

Andre bok jeg ikke klarte å fortsette med var lydboken En kald dag i helvete av Anne B. Ragde. Kanskje det hadde fungert bedre å lese selv men nå ble det for merkelig og ubehagelig å få et så rått og dyreaktig forhold rett inn i hodet! Hva har jeg hørt: Jo, en mann har en hundegård med masse hunder. En kvinne bor sammen med mannen. Hun er konstant kåt, går og venter på at han skal ta henne, hun er klar. Bakfra, forfra - hele tiden, det er bare å flerre av kjeledressen og stikke utstyret inn. Men greit nok, sex i litteraturen er jeg veldig begeistret for, det jeg ikke er begeistret for er nå hundene blir en del av sexen - ja ikke direkte da, men likevel blir hundene noe som gir tenning og hovedpersonene knuller i hundegården mens den utvalgte hannhunden får bestige tispa med løptid, og hele greia er så skikkelig opphissende for dama som bare er kåt hele tiden - akkkk - jeg klarte kanskje 30 minutter, så måtte jeg bare skru av. Jeg lette litt rundt for å finne noe informasjon om boka og oppdaget at den var gitt ut i 1994 med en annen tittel: Før jeg kommer tilbake. Mer om akkurat dette kan du lese her. Jeg lurer på om jeg skal lese boka rett og slett?

Disse bildene har ikke så mye med teksten å gjøre, annet enn at marihøna landet på en annen bok som Anne B. Ragde har skrevet, og så er det fint med et lite sommerminne nå som vi går inn i mørketiden her oppe i nord.

Kommentarer

  1. WOW, først ble jeg interessert, så frastøtt, men etter å ha sveipet innom artikkelen du linket til, fikk jeg leselyst. Det høres ut som ei bok man burde ha fått med seg.
    Men jeg tar rådet og leser selv -)

    (jeg er ennå Ragdejomfru, men har kjøpt inn både Arsenikktårnet og ei jeg ikke husker navnet på)

    De vakre rytterne høres bare kjedelig ut.)

    SvarSlett
  2. Vakre ryttere er kjedelig rett og slett. Hadde man bare visst det når man var 14....
    Ellers så må nok ragdeboka leses, fikk også leselyst etter å ha lest artikklen - merkelig nok.

    SvarSlett
  3. Jeg begynte å lese Ragde-boka da den var ganske ny, men den var ufyselig i parirutgave også- jeg gav meg vel omtrent der du gav deg... Livet er for kort til at man for enhver pris skal lese det man "bør", men ikke kan like!

    SvarSlett
  4. Ragde-boka har jeg lest, (Den ble utgitt under tittelen "Før jeg kommer tilbake" i 1994) og jeg må si jeg ble litt fascinert. Det er en utfordrende, kanskje litt ekkel bok å lese, men for lesere som liker å bli utfordret i forhold til "hva tåler jeg å lese om sex", vil jeg faktisk anbefale den.
    Det samme med "Bunnforhold" av samme forfatter, som for øvrig har en svært fiffig slutt.

    SvarSlett
  5. Jeg takker for advarselen! Vakre kvinner og tøffe menn på hest kan også jeg styre min begeistring for. Og den Ragdeboka høres heller ikke ut som noe for meg. Hvis noen ønsker å utfordre seg selv på hva de tåler å lese om sex, kan jeg "anbefale" "Lesbisk nigger" av Mads Larsen. Den boka holdt jeg vel ut i sånn ca. en times tid (som lydbok), før jeg slang den vekk ... Ellers har jeg latt meg overtale til å kjøpe boka "Bitterfitte", som har en tittel som umiddelbart frastøter (i alle fall meg), men jeg skal gjøre et forsøk! ;-)

    SvarSlett
  6. Berit: Enig med deg i at man ikke skal lese børbøker, og det var ganske ufyselig ja.

    Randi: Tåler og tåler fru Blom...for meg handler det mer om hva jeg ønsker å fylle hodet mitt med, og jeg arbeider ganske mye med sex i litteraturen, der jeg leser ganske voldsomme bøker, men det var koblingen dyr og sex som bød meg imot.

    Rose-Marie: Regner med at det kommer et innlegg om Bittterfitte, enten du liker den eller ikke, blir spennende å se hva du mener.

    SvarSlett
  7. Bitterfitter leste jeg ifjor og likte den godt, selv om den ikke var like bitter som jeg skulle ønsket.
    , så er dere advart -)

    SvarSlett
  8. :-) Deilig(e) omtale(r) av noe som for meg virker som ganske så uinteressante bøker. Ihvertfall den første, men strengt tatt også den siste - skjønt, den kunne jeg kanskje gitt en sjangs. Til nøds. Men jeg har aldri opparbeidet meg noen interesse for å lese noe av Ane B Ragde, til tross for at hun nærmest er en av naboene mine. Smiler hyggelig gjør hun, når hun ikke ser ut som hun er sinna for et eller annet :-)

    SvarSlett
  9. Naboen til Anne B...kanskje du er skrevet inn i en av bøkene på en eller annen måte.....- du skulle jo absolutt ha lest noe av henne :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam