Bilder og litt tips fra juleferien i USA

Central Park, 17. desember 2011

The Central park Boathouse, en trestjernes restaurant midt i Central
Park, en stor opplevelse. Vi var heldig og fikk bord uten
reservasjon, måtte vente en halv time i baren først, men
det var bare en nytelse.

Søtsupperoman jeg leste mens jeg var i Brooklyn.

I Brooklyn, posene er fulle av Chinatownstuff!

Applestore på Manhatten. Vi kjøpte oss hver vår ipad.

Og så hentet vi leiebilen på Manhatten, kjørte i fem dager, gjennom mange stater, måtte stoppe i Fort Payne, Alabama for da kom det tornadovarsel!!!! Spennende og eksotisk for oss, kjedelig for innbyggerne som hadde opplevd dette mange ganger. Vi bodde fem dager i en liten by 15 mil sør for New Orleans, i sumpen, og der opplevde jeg blant annet å få jackpot på casino på julaften! Stor ståhei og masse oppstyr, måtte komme tilbake dagen etter med passet mitt for å få ut pengene, og alle gratulerte meg. Det ble ikke mer enn at vi klarte å bruke ALLE PENGENE I NEW ORLEANS! Men da tok vi oss råd til luksus og elvebåtcruise og hele pakka!

Stor leilighet i det franske kvartalet i New Orleans.

Vi spiste alligator.....

Og så drakk vi digre hurricanedrinker på berømte Pat o´brians.
(min dattter og venninnen)

Så kjørte vi nordover igjen. Hadde planlagt å feirie nyttårsaften i New Jersey, men så ombestemte vi oss. Washington måtte være den perfekte plassen å feire 2012 på, og dermed havnet vi på dette hotellet!

Grand Hyatt Washington : 5 minutt fra det store hvite huset, og 10 minutter
fra Capitol Hill og 10 minutter fra Smithsonian (og der kommer det en helt
egen bloggpost, for det er litteraturrelatert).

31. desember 2011 - føles allerede litt sånn; "Var vi egentlig der?"

Og her kjører vi inn på Manhatten 1. januar 2012.

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen