Gå til hovedinnhold

Erlend Loe : Fvonk - Lydbok, 4 timer og 42 minutt



Må man så må man

Ja, med det mener jeg at må man følge med på hva som foregår i norsk litteratur, så må man, og det er ikke alltid med de største forventningene jeg tar fatt på nye oppdrag. Erlend Loes bøker kan jeg bare kose meg med i lydbokform, og bare hvis han selv leser (tror jeg), og derfor hørte jeg Fvonk som lydbok.

Historien er som følger: En rar og ensom mann som heter Fvonk får besøk fra de øverste myndighetene i Norge. De ønsker at han skal leie ut hyblene sine til en av landets mest omtalte menn. Fvonk sier ja, og oppdager til sin forskrekkelse at det er selveste statsministeren, han Jens som har flyttet inn på hybelen. Jens og Fvonk blir bestevenner, ja de blander til og med blod og så drar de på turer sammen og snakker om alt mellom  himmel og jord.

Grei nok - jeg humret noen ganger, men ikke mer enn det.

Kommentarer

  1. Bøkene til Erlend Loe er litt snåle, på en artig måte :-)

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig med Groskro :-) Men han er da fornøyelig og!

    SvarSlett
  3. Sånn midt på treet artig :-)

    SvarSlett
  4. , men ikke hvis han leser selv.
    Her er vi helt motsatt. Jeg kan bare lese Erlend Loe bøker i papirform og hvis jeg gjør mitt ypperste for å glemme hvordan han hørtes ut i Doppler -)

    Tore Renberg derimot for lese egne bøker. Og over til noe helt annet, og nå har jeg lånt den sjokkvovete Ragdeboka - da jeg så det var Gisken som leste var slaget tapt!

    SvarSlett
  5. Det er godt vi er forskjellig! Er min beskjedne kommentar til dette!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…