Må man så må man
Ja, med det mener jeg at må man følge med på hva som foregår i norsk litteratur, så må man, og det er ikke alltid med de største forventningene jeg tar fatt på nye oppdrag. Erlend Loes bøker kan jeg bare kose meg med i lydbokform, og bare hvis han selv leser (tror jeg), og derfor hørte jeg Fvonk som lydbok.
Historien er som følger: En rar og ensom mann som heter Fvonk får besøk fra de øverste myndighetene i Norge. De ønsker at han skal leie ut hyblene sine til en av landets mest omtalte menn. Fvonk sier ja, og oppdager til sin forskrekkelse at det er selveste statsministeren, han Jens som har flyttet inn på hybelen. Jens og Fvonk blir bestevenner, ja de blander til og med blod og så drar de på turer sammen og snakker om alt mellom himmel og jord.
Grei nok - jeg humret noen ganger, men ikke mer enn det.
Bøkene til Erlend Loe er litt snåle, på en artig måte :-)
SvarSlettJeg er helt enig med Groskro :-) Men han er da fornøyelig og!
SvarSlettSånn midt på treet artig :-)
SvarSlett, men ikke hvis han leser selv.
SvarSlettHer er vi helt motsatt. Jeg kan bare lese Erlend Loe bøker i papirform og hvis jeg gjør mitt ypperste for å glemme hvordan han hørtes ut i Doppler -)
Tore Renberg derimot for lese egne bøker. Og over til noe helt annet, og nå har jeg lånt den sjokkvovete Ragdeboka - da jeg så det var Gisken som leste var slaget tapt!
Det er godt vi er forskjellig! Er min beskjedne kommentar til dette!
SvarSlett