Gå til hovedinnhold

Å - disse skyggene!



En svunnen tid av Kate Morton - Lydbok, 16 cder

"Det begynte med et brev. Et brev som hadde vært borte lenge, som lå og ventet et halvt århundre i en glemt postsekk på det mørke loftet i et helt alminnelig hus i Bermondsey ..."
Edie Burchill og hennes mor har aldri stått hverandre nær. Da et bortkommet brev ankommer femti år for sent, begynner Edie å mistenke at moren har en hemmelighet som kan forklare hvorfor. Returadressen på brevet lyder Milderhurst slott, Kent - og nettopp her begynner Edie utforkningen av morens fortid.

Nå har jeg hørt En svunnen tid på lydbok. Det var en ren kamp å komme gjennom første cd, jeg prøvde sikkert ti ganger før det endelig løsnet, men da fant jeg tonen med boka og den monotome stemmen til Anne Ryg.

Romanen er spennende, veldig godt bygget opp og unngår de fleste klisjèfellene, hvis man ser bort fra skyggefella. Det var fryktelig mye skygger her, men det er sikkert bare jeg som har fått akkurat det der med skygger som en ticks, for hver gang jeg hører noe om skygger så får jeg et forurettet drag over meg og jeg tenker, å - de skyggene. Men god bok altså! Men monotomt lest av Anne Ryg, det må jeg bare få nevnt enda en gang. Så det er sikkert bedre å lese selv. Egentlig, så er det nok helt sikkert bedre å lese selv.




Kommentarer

  1. Jeg er ikke så veldig glad i Anne Ryg, selv om jeg egentlig ikke har noen dårlige opplevelser. Det tar bare, som du sier, litt ekstra tid å komme inn i handlingen.

    Noterer meg at du likte denne.
    Jeg hørte den Hageboka på engelsk, men selv om den var ok, frister det ikke å kaste seg over flere Morton sånn med det første.

    (for lite fullbyrdet kjærlighet -)

    SvarSlett
  2. Helt enig med deg, Solgunn, dette er en god bok! Jeg lyttet til lydboka på engelsk, der var det en oppleser som falt i smak hos meg.

    SvarSlett
  3. Jeg leste boken og likte den. Ikke så bra som "Den glemte hagen", men den var bra :-)

    SvarSlett
  4. Ingalill : Ja, alt for lite fullbyrdet kjærlighet i Morton sine romaner, og litt for mange skygger.

    Mari: Bra med opplesere som faller i smak :-)

    Groskro: Enig med deg :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…