Gå til hovedinnhold

Isabel Allende : Maya , Gyldendal, 397 sider





LESEFEST 

Romanen starter med at Nini kjører barnebarnet Maya til flyplassen i San Francisco Nini gir Maya direktiver om å ikke ta kontakt med noen, og hun får ikke lov til å bruke datamaskin eller telefon, og hun må ikke si til noen hvor hun er. Nini gir Maya en skrivebok og oppmunter henne til å skrive om hva som har skjedd med henne de siste årene. For som Nini sier:

”Du kommer til å få rikelig tid til å kjede deg Maya. Bruk den til å skrive ned alt det grenseløst tåpelige du har gjort, så får du kanskje grep om det.”

For Maya er alt dette greit, hun er på flukt fra alt som kan puste av forbrytere i USA, i tillegg har hun FBI på nakken og hun er bare 19 år.  

Maya vokste opp hos besteforeldrene Nini og Popo etter at foreldrene (den kjekke flygeren og den vakre danske flyvertinnen) skilte lag da Maya var en uke gammel. Den danske flyvertinnen leverte babyen i armene til Popo som visste at han kom til å elske dette barnet høyere enn livet selv,  og Maya fikk en god oppvekst. Men da hun er 15 år dør Popo. Maya havner rask på skråplanet og det går ikke lang tid før hun er etablert i et belastet narkotikamiljø i Las Vegas. Vi får detaljerte beskrivelser av et hardt narkotikamiljø, av kjøp og salg av jenter og stoff og av korrupte politimenn.

Historien blir fortalt i sirkler. Vi befinner oss aldri lenge på en plass eller en tidsepoke, og det er ikke alltid skiftene er logiske.

Les boka og kos deg, bli rystet og nyt den elegante måte Allende snakker til leseren sin på. Det er nydelig utført og resultatet er blitt en lesefest.

VELDIG GOD BOK!


Kommentarer

  1. Isabel Allende var min favoritt for noen år siden, og jeg har ikke lest de siste bøkene hennes. Må kanskje lese henne igjen?

    Ha en fin dag Solgunn :-)

    SvarSlett
  2. Jeg innser at det ikke var lurt av meg å høre denne som lydbok, men gjort er gjort, hørt er hørt, og neste gang skal jeg lese selv! Linker til din omtale for å "balansere" min omtale av lydboka ;o)

    SvarSlett
  3. Takk for hilsen Solgunn :-)

    må rydde litt i hodet for tiden og kvitte meg med ting som tar tid - og da måtte bloggen gå...men hvem vet hva morgendagen bringer - kanskje bloggen oppstår en gang i fremtida?
    enn så lenge følger jeg bloggen din, og får mange gode lesetips :-)

    SvarSlett
  4. Vibeke: Regner med at vi sees irl ihvertfall :-)

    Berit: Det er noe med disse lydbøkene, avsluttet Kongens hjerte nå, og som lydbok fungerte den ikke for meg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…