Gå til hovedinnhold

Nils Harald Sødal : Fuglene under himmelen, Piratforlaget 2011, 252 sider



Gripende om krig, flukt og overgrep - Publisert i Altaposten 3. februar 2012



”Hele natta ligger jeg hos henne, og når morgenen kommer har kroppen min begynt å puste igjen.”


Det er Sarah som forteller om sitt møte med en kvinne hun fikk ligge tett inntil da hun som liten jente måtte rømme fra soldater i Sør-Sudan.

Forfatteren forteller at han en kveld ble kontaktet av Sarah, en kvinne fra Sør-Sudan som ønsket å dele sin historie. Hun vil treffe ham i trygge omgivelser, og de møtes på bussterminalen i Oslo. Det er på en kafé blant travle reisende at kvinnen forteller historien om livet sitt.

Vi følger Sarah fra hun som liten jente må rømme fra landsbyen hun bor i. Hele familien er drept av soldater og etter å ha vandret sammen med ukjente mennesker i månedsvis ender hun opp i en flyktningleir. Der er hun alene, og hun har ingen som passer på om hun får mat og trygghet. Hun blir vervet som barnesoldat, men unnslipper i siste liten.

Det er en fortelling om grusomme lidelser, om savn, om overgrep og om aldri å miste håpet. Sarah får seks barn, men hun har aldri hatt sex – barna er resultat av voldtekter.

Avslutningen, der hun er i konflikt med det norske barnevernet er avslørende for hvor kaldt samfunnet vårt oppleves av mange. Sarah sier at hun heller skulle ha vært på flukt i Afrika enn å måtte oppleve de overgrepene hun ble utsatt for fra mennesker som jobbet på barnevernkontor i Norge.

Fortellingen brytes opp med jevne mellomrom og vi hentes tilbake til virkeligheten, til bussterminalen i Oslo.  Da kommer Nils Harald Sødal selv inn og forteller om hvordan han opplever møtene med kvinnen og vi får ett innblikk i forfatterens eget liv. Disse mellomspillene har jeg problemer med fordi Sødal tar for stor plass i teksten. Jeg er ikke interessert i hans tanker og følelser vedrørende Sarah, hvor åpen eller lukket hun ser ut, og hvor dumt han oppfører seg:

”Jeg lener meg over bordet og stryker på armen hennes mens jeg ler tvungent – sorry sier jeg.

 Jeg gremtes mens jeg leste og jeg ønsket at det skulle bli mindre og mindre av disse mellomspillene som forringer rytmen og temperaturen i fortellingen. Men ser du bort i fra akkurat det, og konsentrerer deg om Sarahs historie kan du få et innblikk i en usedvanlig sterk kvinnes hverdag. 

Terningkast 4

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…