Gå til hovedinnhold

Tor Erling Naas & Sigbjørn Lilleeng : Apefjes, Cappelen Damm, 243 sider




Spennende tegneserieroman - Publisert i Altaposten 21. februar 2012

Jeg er alltid på utkikk etter god barne- og ungdomslitteratur, og jeg vet at gullkornene finnes der ute, det er bare å gå på jakt! Denne gangen fant jeg gull og det med noe så sjeldent som en norsk tegneserieroman, tegnet i delvis mangastil.

Det er  den 13 år gamle Martin som er hovedpersonen. Han og moren har i årevis flyttet fra sted til sted. De blir akkurat så lenge at Martin får seg venner, og det er startskuddet for en ny flytting. Det er i hvert fall det Marin føler.  Når romanen starter  har de akkurat flyttet inn i en leiegård på Tøyen. Martin blir mobbet på skolen. Det blir han alltid. Han er den nye gutten som aldri passer inn, med en mor som enten sitter på NAV og fyller ut søknadsskjemaer for nye jobber, eller så har hun fått jobb og er opptatt med den. Martin er mye alene, men han sitter ikke akkurat hjemme og kjeder seg. Han er nemlig Oslos beste tagger. Han klatrer som en apekatt rundt på byens høyeste bygninger og det snakkes om han overalt. 

Forholdet til moren er dårlig. Han tror at hun lyger til ham om farens død, og han forakter henne for det. Martin finner en Sony Walkman minidisk med 99 spor på . Den er fylt med farens favorittmusikk og på det siste sporet høres skyting og lyden av noen som dør. Er det lyden av faren som dør? Ingenting av dette vil moren snakke om, eller fortelle om.

Boka er spennende og lettlest, og dette er helt klart en bok som kan være med på å øke leseglede og ikke minst leselysten hos ungdommer. Jeg skal gi denne boka til nevøene mine på 12 år, jeg er sikker på at den kommer til å falle i smak.

I en tegneserieroman skal tekst og bilder utfylle hverandre, og det gjør det absolutt her. Jeg syns at tegningene er sterkest, det er de som sitter igjen på netthinna når boka nå er ferdiglest. Men det betyr ikke at teksten er dårlig, for det er den langt ifra. Men bildene gir oss det lille ekstra, det som gjør at dette er gull.

Fortellingen er ikke ferdig. Fortsettelse følger står det på siste side, og da var det så spennende og jeg er så nysgjerrig på hvordan dette går at jeg allerede har lagt inn : ”Husk fortsettelsen på Apefjes” på høstleselista for 2013!


Terningkast 5

  
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer