Gå til hovedinnhold

Tor Erling Naas & Sigbjørn Lilleeng : Apefjes, Cappelen Damm, 243 sider




Spennende tegneserieroman - Publisert i Altaposten 21. februar 2012

Jeg er alltid på utkikk etter god barne- og ungdomslitteratur, og jeg vet at gullkornene finnes der ute, det er bare å gå på jakt! Denne gangen fant jeg gull og det med noe så sjeldent som en norsk tegneserieroman, tegnet i delvis mangastil.

Det er  den 13 år gamle Martin som er hovedpersonen. Han og moren har i årevis flyttet fra sted til sted. De blir akkurat så lenge at Martin får seg venner, og det er startskuddet for en ny flytting. Det er i hvert fall det Marin føler.  Når romanen starter  har de akkurat flyttet inn i en leiegård på Tøyen. Martin blir mobbet på skolen. Det blir han alltid. Han er den nye gutten som aldri passer inn, med en mor som enten sitter på NAV og fyller ut søknadsskjemaer for nye jobber, eller så har hun fått jobb og er opptatt med den. Martin er mye alene, men han sitter ikke akkurat hjemme og kjeder seg. Han er nemlig Oslos beste tagger. Han klatrer som en apekatt rundt på byens høyeste bygninger og det snakkes om han overalt. 

Forholdet til moren er dårlig. Han tror at hun lyger til ham om farens død, og han forakter henne for det. Martin finner en Sony Walkman minidisk med 99 spor på . Den er fylt med farens favorittmusikk og på det siste sporet høres skyting og lyden av noen som dør. Er det lyden av faren som dør? Ingenting av dette vil moren snakke om, eller fortelle om.

Boka er spennende og lettlest, og dette er helt klart en bok som kan være med på å øke leseglede og ikke minst leselysten hos ungdommer. Jeg skal gi denne boka til nevøene mine på 12 år, jeg er sikker på at den kommer til å falle i smak.

I en tegneserieroman skal tekst og bilder utfylle hverandre, og det gjør det absolutt her. Jeg syns at tegningene er sterkest, det er de som sitter igjen på netthinna når boka nå er ferdiglest. Men det betyr ikke at teksten er dårlig, for det er den langt ifra. Men bildene gir oss det lille ekstra, det som gjør at dette er gull.

Fortellingen er ikke ferdig. Fortsettelse følger står det på siste side, og da var det så spennende og jeg er så nysgjerrig på hvordan dette går at jeg allerede har lagt inn : ”Husk fortsettelsen på Apefjes” på høstleselista for 2013!


Terningkast 5

  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…