Gå til hovedinnhold

Tor Erling Naas & Sigbjørn Lilleeng : Apefjes, Cappelen Damm, 243 sider




Spennende tegneserieroman - Publisert i Altaposten 21. februar 2012

Jeg er alltid på utkikk etter god barne- og ungdomslitteratur, og jeg vet at gullkornene finnes der ute, det er bare å gå på jakt! Denne gangen fant jeg gull og det med noe så sjeldent som en norsk tegneserieroman, tegnet i delvis mangastil.

Det er  den 13 år gamle Martin som er hovedpersonen. Han og moren har i årevis flyttet fra sted til sted. De blir akkurat så lenge at Martin får seg venner, og det er startskuddet for en ny flytting. Det er i hvert fall det Marin føler.  Når romanen starter  har de akkurat flyttet inn i en leiegård på Tøyen. Martin blir mobbet på skolen. Det blir han alltid. Han er den nye gutten som aldri passer inn, med en mor som enten sitter på NAV og fyller ut søknadsskjemaer for nye jobber, eller så har hun fått jobb og er opptatt med den. Martin er mye alene, men han sitter ikke akkurat hjemme og kjeder seg. Han er nemlig Oslos beste tagger. Han klatrer som en apekatt rundt på byens høyeste bygninger og det snakkes om han overalt. 

Forholdet til moren er dårlig. Han tror at hun lyger til ham om farens død, og han forakter henne for det. Martin finner en Sony Walkman minidisk med 99 spor på . Den er fylt med farens favorittmusikk og på det siste sporet høres skyting og lyden av noen som dør. Er det lyden av faren som dør? Ingenting av dette vil moren snakke om, eller fortelle om.

Boka er spennende og lettlest, og dette er helt klart en bok som kan være med på å øke leseglede og ikke minst leselysten hos ungdommer. Jeg skal gi denne boka til nevøene mine på 12 år, jeg er sikker på at den kommer til å falle i smak.

I en tegneserieroman skal tekst og bilder utfylle hverandre, og det gjør det absolutt her. Jeg syns at tegningene er sterkest, det er de som sitter igjen på netthinna når boka nå er ferdiglest. Men det betyr ikke at teksten er dårlig, for det er den langt ifra. Men bildene gir oss det lille ekstra, det som gjør at dette er gull.

Fortellingen er ikke ferdig. Fortsettelse følger står det på siste side, og da var det så spennende og jeg er så nysgjerrig på hvordan dette går at jeg allerede har lagt inn : ”Husk fortsettelsen på Apefjes” på høstleselista for 2013!


Terningkast 5

  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …