Gå til hovedinnhold

Jeg har lest Anna Karenina på russisk!

Ikke i dag, men for ti år siden mens jeg studerte russisk språk og litteratur. Driver og rydder og omorganiserer huset for tiden og ble overveldet av russisk nostalgi og stolthet da jeg fant denne praktutgaven i hylla.



Jeg brukte nesten ett år på å lese de 800 sidene. 


Russiske bøker har ofte veldig vakre smussomslag, se på denne.

Mikael Bulgakov: Mesteren og Margarita

Kommentarer

  1. Fantastisk at du gjennomførte russisk leseprosjekt! Jeg hadde russisk som valgfag på gymnaset - men gav meg etter 1. termin (og hoppa over til russerevy som valgfag istedenfor) Kommer innom deg på jobb om ikke veldig lenge - med strikkeoppskrift så du kan sitte varmt i påsken (eller i bilen)

    SvarSlett
  2. Wow!! Jeg er imponert, men det ble jeg den gangen du fortalte det på Litteraturhuset også :-) Jeg syntes Anna Karenina var tung nok på norsk, men jeg har lest den :-)

    SvarSlett
  3. Strikkelene: Ja, kom innom, og du har fått med deg at jeg har byttet jobb? Er ikke på fylket lenger!

    Groskro: Gurimalla hvor jeg driver og skryter!

    SvarSlett
  4. Åneida, du burde skryte mer :-)

    SvarSlett
  5. Artig du e! Håper vi får tid til å treffes for å skryte litt til hverandre i år :-)

    SvarSlett
  6. Ja, Solgunn det håper jeg også :-) Da skal det skrytes da!! :-)

    SvarSlett
  7. Imponerende! Det håper jeg å klare selv også en dag, men i og med at jeg ikke begynner med russiskstudier før til høsten kan jeg nok regne med at det kommer til å gå en del år før jeg i det hele tatt kan gjøre et forsøk. All ære til deg!

    SvarSlett
  8. Labben, så heldig og lur!!! du er som skal studere russisk. Jeg syns russisk er det vakreste språket i verden, skulle bare ønske jeg hadde vedlikeholdt kunnskapene litt mer. Blir mest til at jeg hilser pent og utveksler høflighetsfraser på russisk, og så må jeg ofte beklage at jeg ikke kan mer.

    SvarSlett
  9. Imponert!

    Jeg har lest noen av Tsjekhov sine noveller på russisk, samt litt av Brødrene Karamsov, men ellers lite. I dag er det som du sier, bare noen høflighetsfraser som klarer å komme ut....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…