Gå til hovedinnhold

Jeg har lest Anna Karenina på russisk!

Ikke i dag, men for ti år siden mens jeg studerte russisk språk og litteratur. Driver og rydder og omorganiserer huset for tiden og ble overveldet av russisk nostalgi og stolthet da jeg fant denne praktutgaven i hylla.



Jeg brukte nesten ett år på å lese de 800 sidene. 


Russiske bøker har ofte veldig vakre smussomslag, se på denne.

Mikael Bulgakov: Mesteren og Margarita

Kommentarer

  1. Fantastisk at du gjennomførte russisk leseprosjekt! Jeg hadde russisk som valgfag på gymnaset - men gav meg etter 1. termin (og hoppa over til russerevy som valgfag istedenfor) Kommer innom deg på jobb om ikke veldig lenge - med strikkeoppskrift så du kan sitte varmt i påsken (eller i bilen)

    SvarSlett
  2. Wow!! Jeg er imponert, men det ble jeg den gangen du fortalte det på Litteraturhuset også :-) Jeg syntes Anna Karenina var tung nok på norsk, men jeg har lest den :-)

    SvarSlett
  3. Strikkelene: Ja, kom innom, og du har fått med deg at jeg har byttet jobb? Er ikke på fylket lenger!

    Groskro: Gurimalla hvor jeg driver og skryter!

    SvarSlett
  4. Åneida, du burde skryte mer :-)

    SvarSlett
  5. Artig du e! Håper vi får tid til å treffes for å skryte litt til hverandre i år :-)

    SvarSlett
  6. Ja, Solgunn det håper jeg også :-) Da skal det skrytes da!! :-)

    SvarSlett
  7. Imponerende! Det håper jeg å klare selv også en dag, men i og med at jeg ikke begynner med russiskstudier før til høsten kan jeg nok regne med at det kommer til å gå en del år før jeg i det hele tatt kan gjøre et forsøk. All ære til deg!

    SvarSlett
  8. Labben, så heldig og lur!!! du er som skal studere russisk. Jeg syns russisk er det vakreste språket i verden, skulle bare ønske jeg hadde vedlikeholdt kunnskapene litt mer. Blir mest til at jeg hilser pent og utveksler høflighetsfraser på russisk, og så må jeg ofte beklage at jeg ikke kan mer.

    SvarSlett
  9. Imponert!

    Jeg har lest noen av Tsjekhov sine noveller på russisk, samt litt av Brødrene Karamsov, men ellers lite. I dag er det som du sier, bare noen høflighetsfraser som klarer å komme ut....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...