Gå til hovedinnhold

Isabel Allende : Maya , Gyldendal, 397 sider





LESEFEST 

Romanen starter med at Nini kjører barnebarnet Maya til flyplassen i San Francisco Nini gir Maya direktiver om å ikke ta kontakt med noen, og hun får ikke lov til å bruke datamaskin eller telefon, og hun må ikke si til noen hvor hun er. Nini gir Maya en skrivebok og oppmunter henne til å skrive om hva som har skjedd med henne de siste årene. For som Nini sier:

”Du kommer til å få rikelig tid til å kjede deg Maya. Bruk den til å skrive ned alt det grenseløst tåpelige du har gjort, så får du kanskje grep om det.”

For Maya er alt dette greit, hun er på flukt fra alt som kan puste av forbrytere i USA, i tillegg har hun FBI på nakken og hun er bare 19 år.  

Maya vokste opp hos besteforeldrene Nini og Popo etter at foreldrene (den kjekke flygeren og den vakre danske flyvertinnen) skilte lag da Maya var en uke gammel. Den danske flyvertinnen leverte babyen i armene til Popo som visste at han kom til å elske dette barnet høyere enn livet selv,  og Maya fikk en god oppvekst. Men da hun er 15 år dør Popo. Maya havner rask på skråplanet og det går ikke lang tid før hun er etablert i et belastet narkotikamiljø i Las Vegas. Vi får detaljerte beskrivelser av et hardt narkotikamiljø, av kjøp og salg av jenter og stoff og av korrupte politimenn.

Historien blir fortalt i sirkler. Vi befinner oss aldri lenge på en plass eller en tidsepoke, og det er ikke alltid skiftene er logiske.

Les boka og kos deg, bli rystet og nyt den elegante måte Allende snakker til leseren sin på. Det er nydelig utført og resultatet er blitt en lesefest.

VELDIG GOD BOK!


Etiketter:

Kommentarer

  1. Vibeke1. februar 2012 kl. 12:47

    Isabel Allende var min favoritt for noen år siden, og jeg har ikke lest de siste bøkene hennes. Må kanskje lese henne igjen?

    Ha en fin dag Solgunn :-)

    SvarSlett
  2. Berit1. februar 2012 kl. 15:00

    Jeg innser at det ikke var lurt av meg å høre denne som lydbok, men gjort er gjort, hørt er hørt, og neste gang skal jeg lese selv! Linker til din omtale for å "balansere" min omtale av lydboka ;o)

    SvarSlett
  3. Vibeke1. februar 2012 kl. 20:35

    Takk for hilsen Solgunn :-)

    må rydde litt i hodet for tiden og kvitte meg med ting som tar tid - og da måtte bloggen gå...men hvem vet hva morgendagen bringer - kanskje bloggen oppstår en gang i fremtida?
    enn så lenge følger jeg bloggen din, og får mange gode lesetips :-)

    SvarSlett
  4. Solgunn1. februar 2012 kl. 21:56

    Vibeke: Regner med at vi sees irl ihvertfall :-)

    Berit: Det er noe med disse lydbøkene, avsluttet Kongens hjerte nå, og som lydbok fungerte den ikke for meg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer