Gå til hovedinnhold

Kader Abdolah : Kongen – Gyldendal, 424 sider




Favorittforfatter skuffer delvis - Publisert i Altaposten 16. mai 2012

Kader Abdolah (1954) er en iransk forfatter som har skrevet en av mine favorittbøker gjennom tidene, nemlig Spikerskrift. Spikerskrift er så god at selv om jeg har lest den fem ganger allerede, så gleder jeg meg til å lese den for sjette gang. Forventingene var derfor store da jeg begynte på denne nye romanen som handler om Persias mest berømte sjah; Nasser al-Din Sjah. Vi følger sjahens familie og livet ved hoffet frem til sjahens død i 1896.

På 1800 tallet kjempet England og Russland om kontroll over Afghanistan og India, nabolandene til Persia. Nasser al-Din Sjah hadde enorme utgifter, blant annet et harem på over 200 kvinner, og han inngikk økonomiske og militære avtaler med England og Russland, avtaler hans rådgivere ikke alltid var enig i eller informert om. Dette satte Persia i store vanskeligheter.

Store politiske omveltninger var på gang, og en av de viktigste pådriverne for dette arbeidet var vesiren Mirzà Kabir. Vesiren var sjahens nærmeste rådgiver. Han hadde sendt en rekke unge menn til Europa slik at de skulle samle kunnskap og komme tilbake og være med på å fornye landet.

Historisk er denne romanen veldig interessant, blant annet blir hele prosessen som leder frem mot ayatollaenes store makt i dagens Iran beskrevet. Hvordan vesirens unge menn gjennom et politisk spill for å svekke det britiske monopolet på tobakk og sukker klarte å overbevise en eldgammel ayatolla om å utrope en fatwa mot tobakk. Resultatet ble merkbart i hele Midtøsten og dette var første gang en fatwa ble brukt som et politisk virkemiddel.

To viktige faktorer bidrar til min skuffelse over denne boka. Det første er at historien er skildret med en veldig distanse. Det blir en avstand fra teksten til leseren og jeg savner den inderligheten jeg vet Kader Abdolah kan uttrykke seg med. Det andre er at vesiren Mirzá Kabir som var forfatterens tippoldefar er beskrevet uten en eneste lyte. Her er vesirens tanker beskrevet etter at han ble kastet ut fra palasset:

”Han så alle sine planer gå i oppløsning. Drømmen om en jernbane fra den dypeste syd til det fjerneste øst. Telegrafkablene som skulle gå gjennom hele landet. Broene og sykehusene som skulle bygges, barna som skulle sendes på skole og kvinnene som skulle forløses fra sin elendighet.”

Det finnes altså ingen grenser for hvor god, snill, snarrådig og klok denne mannen var, i motsetning til sjahen som for det meste blir framstilt som en navlebeskuende og sutrende mammadalt.

Hadde vesiren ikke vært forfatterens tippoldefar ville jeg uansett holdt dette imot romanen. Likevel – dette er en god bok, og liker du historiske romaner uten kjærlighet og erotikk er dette kanskje boka for deg.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Denne boka skal jeg lese! Selv om den har sine svakheter, tenker jeg at jeg ønsker å få med meg historien. Takk for fin-fin omtale!

    SvarSlett
  2. Veldig fin omtale av boken:) Ble litt nyskjerrig på den, men er usikker på om det er boken for meg. Ble liksom ikke helt overbevist. Men jeg noterer den ned, sånn i tilfelle jeg ombestemmer meg:) Ha en fin søndag:)

    SvarSlett
  3. Jeg har tenkt til å lese denne, for jeg likte 'Huset ved moskeen' veldig godt. Helt ærlig visste jeg bare om disse to bøkene, men ser nå at jeg må notere meg ned 'Spikerskrift.'

    SvarSlett
  4. Rose-Marie: Takk sjøl! Det er jo som vanlig litt uenigheter omkring hvor god denne boka er, har sett terningkast mellom 3 og 5, men jeg er fremdeles enig med meg selv og gleder meg til å se hva du synes.

    Gråbekka: Takk til deg også, og håper du har hatt en strålende søndag :-)

    SvarSlett
  5. Kathleen: Og der ser jeg at vi kommenterte helt likt. Ja, du må lese Spikerskrift, den er kommet ut i ny utgave, og nå med tittelen Min fars notatbok. Dårlige tittel og helt merkelig navnebytte synes nå jeg!

    SvarSlett
  6. Har du skrevet en anmeldelse av "Spikerskrift" tidligere? Jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka etter å lest mer om den på nettet.

    SvarSlett
  7. En kjempe fin omtale! Både Kader Abdolah og Spikerskrift var helt ukjente for meg, men når du sier du har lest en bok 5 ganger må jeg jo bare ta en titt på den!
    Takk for tips!

    SvarSlett
  8. Bokofilia; Joda, har skrevet om Spikerskrift her på bloggen:

    http://solgunnsin.blogspot.com/2009/04/spikerskrift-kader-abdolah.html

    astridtherese : Værsågod :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…