Kader Abdolah : Kongen – Gyldendal, 424 sider

Favorittforfatter skuffer delvis - Publisert i Altaposten 16. mai 2012

Kader Abdolah (1954) er en iransk forfatter som har skrevet en av mine favorittbøker gjennom tidene, nemlig Spikerskrift. Spikerskrift er så god at selv om jeg har lest den fem ganger allerede, så gleder jeg meg til å lese den for sjette gang. Forventingene var derfor store da jeg begynte på denne nye romanen som handler om Persias mest berømte sjah; Nasser al-Din Sjah. Vi følger sjahens familie og livet ved hoffet frem til sjahens død i 1896.

På 1800 tallet kjempet England og Russland om kontroll over Afghanistan og India, nabolandene til Persia. Nasser al-Din Sjah hadde enorme utgifter, blant annet et harem på over 200 kvinner, og han inngikk økonomiske og militære avtaler med England og Russland, avtaler hans rådgivere ikke alltid var enig i eller informert om. Dette satte Persia i store vanskeligheter.

Store politiske omveltninger var på gang, og en av de viktigste pådriverne for dette arbeidet var vesiren Mirzà Kabir. Vesiren var sjahens nærmeste rådgiver. Han hadde sendt en rekke unge menn til Europa slik at de skulle samle kunnskap og komme tilbake og være med på å fornye landet.

Historisk er denne romanen veldig interessant, blant annet blir hele prosessen som leder frem mot ayatollaenes store makt i dagens Iran beskrevet. Hvordan vesirens unge menn gjennom et politisk spill for å svekke det britiske monopolet på tobakk og sukker klarte å overbevise en eldgammel ayatolla om å utrope en fatwa mot tobakk. Resultatet ble merkbart i hele Midtøsten og dette var første gang en fatwa ble brukt som et politisk virkemiddel.

To viktige faktorer bidrar til min skuffelse over denne boka. Det første er at historien er skildret med en veldig distanse. Det blir en avstand fra teksten til leseren og jeg savner den inderligheten jeg vet Kader Abdolah kan uttrykke seg med. Det andre er at vesiren Mirzá Kabir som var forfatterens tippoldefar er beskrevet uten en eneste lyte. Her er vesirens tanker beskrevet etter at han ble kastet ut fra palasset:

”Han så alle sine planer gå i oppløsning. Drømmen om en jernbane fra den dypeste syd til det fjerneste øst. Telegrafkablene som skulle gå gjennom hele landet. Broene og sykehusene som skulle bygges, barna som skulle sendes på skole og kvinnene som skulle forløses fra sin elendighet.”

Det finnes altså ingen grenser for hvor god, snill, snarrådig og klok denne mannen var, i motsetning til sjahen som for det meste blir framstilt som en navlebeskuende og sutrende mammadalt.

Hadde vesiren ikke vært forfatterens tippoldefar ville jeg uansett holdt dette imot romanen. Likevel – dette er en god bok, og liker du historiske romaner uten kjærlighet og erotikk er dette kanskje boka for deg.

Terningkast 4