Kader Abdolah : Kongen – Gyldendal, 424 sider

Favorittforfatter skuffer delvis - Publisert i Altaposten 16. mai 2012

Kader Abdolah (1954) er en iransk forfatter som har skrevet en av mine favorittbøker gjennom tidene, nemlig Spikerskrift. Spikerskrift er så god at selv om jeg har lest den fem ganger allerede, så gleder jeg meg til å lese den for sjette gang. Forventingene var derfor store da jeg begynte på denne nye romanen som handler om Persias mest berømte sjah; Nasser al-Din Sjah. Vi følger sjahens familie og livet ved hoffet frem til sjahens død i 1896.

På 1800 tallet kjempet England og Russland om kontroll over Afghanistan og India, nabolandene til Persia. Nasser al-Din Sjah hadde enorme utgifter, blant annet et harem på over 200 kvinner, og han inngikk økonomiske og militære avtaler med England og Russland, avtaler hans rådgivere ikke alltid var enig i eller informert om. Dette satte Persia i store vanskeligheter.

Store politiske omveltninger var på gang, og en av de viktigste pådriverne for dette arbeidet var vesiren Mirzà Kabir. Vesiren var sjahens nærmeste rådgiver. Han hadde sendt en rekke unge menn til Europa slik at de skulle samle kunnskap og komme tilbake og være med på å fornye landet.

Historisk er denne romanen veldig interessant, blant annet blir hele prosessen som leder frem mot ayatollaenes store makt i dagens Iran beskrevet. Hvordan vesirens unge menn gjennom et politisk spill for å svekke det britiske monopolet på tobakk og sukker klarte å overbevise en eldgammel ayatolla om å utrope en fatwa mot tobakk. Resultatet ble merkbart i hele Midtøsten og dette var første gang en fatwa ble brukt som et politisk virkemiddel.

To viktige faktorer bidrar til min skuffelse over denne boka. Det første er at historien er skildret med en veldig distanse. Det blir en avstand fra teksten til leseren og jeg savner den inderligheten jeg vet Kader Abdolah kan uttrykke seg med. Det andre er at vesiren Mirzá Kabir som var forfatterens tippoldefar er beskrevet uten en eneste lyte. Her er vesirens tanker beskrevet etter at han ble kastet ut fra palasset:

”Han så alle sine planer gå i oppløsning. Drømmen om en jernbane fra den dypeste syd til det fjerneste øst. Telegrafkablene som skulle gå gjennom hele landet. Broene og sykehusene som skulle bygges, barna som skulle sendes på skole og kvinnene som skulle forløses fra sin elendighet.”

Det finnes altså ingen grenser for hvor god, snill, snarrådig og klok denne mannen var, i motsetning til sjahen som for det meste blir framstilt som en navlebeskuende og sutrende mammadalt.

Hadde vesiren ikke vært forfatterens tippoldefar ville jeg uansett holdt dette imot romanen. Likevel – dette er en god bok, og liker du historiske romaner uten kjærlighet og erotikk er dette kanskje boka for deg.

Terningkast 4

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen