Gå til hovedinnhold

Téa Obreht : Tigerens kone – Schibsted, 332 sider




Enormt fortellertalent - Publisert i Altaposten 11. mai 2012

Tea Obreht ble født i Beograd i 1985 og flyttet til USA tolv år gammel. The New Yorker har utnevnt henne til en av de beste skjønnlitterære forfatterne under førti, og hun ble inkludert i National Book Foundations liste over fem forfattere under trettifem. Tigerens kone er hennes debutroman og den ble utgitt i USA i 2011 og er nylig og nydelig oversatt til norsk av Marius Middelthon.

Tigerens kone er en slektsroman og på en litt kronglete måte også en krigsroman, men mest er boka en hyllest til kjærligheten mellom en bestefar og hans barnebarn.

Vi er i et av landene på Balkan. Hvilket blir aldri sagt. Historien starter i nåtiden. Den unge legen Natalia og hennes kollega Zóra er på vei til et barnhjem på andre siden av grensen. Mens de står i kø for å passere grensen får Natalia en telefon med beskjed om at bestefaren er død. Han døde på et sykehus på andre siden, den siden hun er på tur til. Ingen visste hva han gjorde der, eller hvorfor han hadde bestemt seg for å reise akkurat dit.

Natalia var sterkt knyttet til bestefaren og hennes første og sterkeste minne om ham var fra den zoologiske hagen. Hver søndag gikk Natalia og bestefaren dit for å se på tigeren. Bestefarens mest verdifulle eiendel var jungelboken. Han hadde et slitt og gulnet eksemplar som han alltid bar med seg, og som ingen andre fikk bla i, selv ikke Natalia.

Bestefaren var også lege og han underviste legestudenter helt til uroen på Balkan eskalerte på begynnelsen av 1990 tallet. Han var gift med en fra den andre siden, og dermed var han selv også en mistenkt. Han mistet retten til å undervise på universitetet og han mistet sin privatpraksis.

Noen dager etter at familien har fått vite at bestefaren er død kommer en ny sjokkbeskjed. Det er kun kroppen hans som er kommet hjem, ingen av klærne hans, eller hans personlige eiendeler er sendt fra sykehuset der han døde.  For bestemoren er dette en katastrofe. Hun tror at sjelen til alle som dør vandrer rundt i verden i førti dager før den vender hjem. Men for at sjelen skal finne veien hjem må den ha de kjæreste tingene å rettlede seg. Og hvordan skal ektemanne finne veien hjem når jungelboken, brillene og pengeboken er borte? Natalia er ikke så langt unna sykehuset der bestefaren døde, og hun drar på leting etter eiendelene hans.

Parallelt med denne historien følger vi to andre hovedhistorier som er fascinerende og spennende – hver på sin måte. Vi får historien om tigeren som rømte fra zoologisk hage under andre verdenskrig og hvordan den beleiret et lite tettsted oppe i fjellene. Innsnirklet i den første kommer historien om bestefarens møter med mannen som ikke kunne dø.  Alt veves i hverandre på en mesterlig måte, og de siste to hundre sidene var like spennende som en velskrevet thriller.  Anbefales – uten forbehold!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne kjøpte jeg til påske, men har ikke fått lest den enda. Gleder meg!

    SvarSlett
  2. Jeg og har hørt mye bra om denne, selv om døde besteforeldre ikke er blant favorittemnene.
    - forresten plukket jeg med meg den om det hemmelige blomsterspråket fra biblioteket idag. Lydboka.
    , og jeg som hadde bestemt meg for ALDRI å lese den.
    Ufattelig hvor påvirket man blir av alle disse omtalene.

    SvarSlett
  3. Takk for strålende omtale!! Boka er allerede på vei til postkassa, og jeg gleder meg STORT!

    SvarSlett
  4. knirk : Og jeg gleder meg til å se hva du syns om boka.

    Ingalill : Og jeg gleder meg til å se hva du syns om blomsterboka!

    Berit : Og tusen takk!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…