Gå til hovedinnhold

Téa Obreht : Tigerens kone – Schibsted, 332 sider




Enormt fortellertalent - Publisert i Altaposten 11. mai 2012

Tea Obreht ble født i Beograd i 1985 og flyttet til USA tolv år gammel. The New Yorker har utnevnt henne til en av de beste skjønnlitterære forfatterne under førti, og hun ble inkludert i National Book Foundations liste over fem forfattere under trettifem. Tigerens kone er hennes debutroman og den ble utgitt i USA i 2011 og er nylig og nydelig oversatt til norsk av Marius Middelthon.

Tigerens kone er en slektsroman og på en litt kronglete måte også en krigsroman, men mest er boka en hyllest til kjærligheten mellom en bestefar og hans barnebarn.

Vi er i et av landene på Balkan. Hvilket blir aldri sagt. Historien starter i nåtiden. Den unge legen Natalia og hennes kollega Zóra er på vei til et barnhjem på andre siden av grensen. Mens de står i kø for å passere grensen får Natalia en telefon med beskjed om at bestefaren er død. Han døde på et sykehus på andre siden, den siden hun er på tur til. Ingen visste hva han gjorde der, eller hvorfor han hadde bestemt seg for å reise akkurat dit.

Natalia var sterkt knyttet til bestefaren og hennes første og sterkeste minne om ham var fra den zoologiske hagen. Hver søndag gikk Natalia og bestefaren dit for å se på tigeren. Bestefarens mest verdifulle eiendel var jungelboken. Han hadde et slitt og gulnet eksemplar som han alltid bar med seg, og som ingen andre fikk bla i, selv ikke Natalia.

Bestefaren var også lege og han underviste legestudenter helt til uroen på Balkan eskalerte på begynnelsen av 1990 tallet. Han var gift med en fra den andre siden, og dermed var han selv også en mistenkt. Han mistet retten til å undervise på universitetet og han mistet sin privatpraksis.

Noen dager etter at familien har fått vite at bestefaren er død kommer en ny sjokkbeskjed. Det er kun kroppen hans som er kommet hjem, ingen av klærne hans, eller hans personlige eiendeler er sendt fra sykehuset der han døde.  For bestemoren er dette en katastrofe. Hun tror at sjelen til alle som dør vandrer rundt i verden i førti dager før den vender hjem. Men for at sjelen skal finne veien hjem må den ha de kjæreste tingene å rettlede seg. Og hvordan skal ektemanne finne veien hjem når jungelboken, brillene og pengeboken er borte? Natalia er ikke så langt unna sykehuset der bestefaren døde, og hun drar på leting etter eiendelene hans.

Parallelt med denne historien følger vi to andre hovedhistorier som er fascinerende og spennende – hver på sin måte. Vi får historien om tigeren som rømte fra zoologisk hage under andre verdenskrig og hvordan den beleiret et lite tettsted oppe i fjellene. Innsnirklet i den første kommer historien om bestefarens møter med mannen som ikke kunne dø.  Alt veves i hverandre på en mesterlig måte, og de siste to hundre sidene var like spennende som en velskrevet thriller.  Anbefales – uten forbehold!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne kjøpte jeg til påske, men har ikke fått lest den enda. Gleder meg!

    SvarSlett
  2. Jeg og har hørt mye bra om denne, selv om døde besteforeldre ikke er blant favorittemnene.
    - forresten plukket jeg med meg den om det hemmelige blomsterspråket fra biblioteket idag. Lydboka.
    , og jeg som hadde bestemt meg for ALDRI å lese den.
    Ufattelig hvor påvirket man blir av alle disse omtalene.

    SvarSlett
  3. Takk for strålende omtale!! Boka er allerede på vei til postkassa, og jeg gleder meg STORT!

    SvarSlett
  4. knirk : Og jeg gleder meg til å se hva du syns om boka.

    Ingalill : Og jeg gleder meg til å se hva du syns om blomsterboka!

    Berit : Og tusen takk!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam