Gå til hovedinnhold

M. L. Stedman : Lys mellom to hav : Schibsted, 382 sider




Fyrvokterens valg

Å så slem og ufølsom jeg kjenner meg nå, når denne prisvinnende boka er ferdiglest og her sitter jeg – og ikke en tåre er felt. Ja, det er faktisk verre en det, jeg har flere innvendinger. Men først skal jeg fortelle litt om boka.

Tom Sherbourne deltok på vestfronten under første verdenskrig, under australsk flagg. Fire år av livet sitt ga han, og dypt rystet vender han hjem. Han har ingen sterke familiebånd og søker tjeneste så langt vekk fra andre mennesker som han kan komme, på øye Janus Rock – en øy som ligger mellom to hav – det indiske hav og Sørishavet. Som fyrvokter på denne isolerte øya som ligger mellom to enorme hav finner Tom ro og når Isabel, en vakker, men villstyrlig ung kvinne han har truffet tidligere kommer ut til øya som hans kone smiler lykken til det unge og vakre paret. Men skjebnen er lunefull, og Isabel som alltid har drømt om en storfamilie aborterer to ganger før hun den tredje gangen bærer frem en dødfødt gutt. Sorgen er stor, og holder på å ødelegge den unge kvinnen. Så skjer miraklet. Isabel hører babygråt og tror det kommer fra graven fra den lille sønnen. Men så hører Tom også gråten og de springer ned mot stranden og oppdager en robåt. Inni robåten ligger en død mann og en liten jentebaby. Isabel tar vare på babyen, vasker henne og gir henne melk.

Tom er en svært pliktoppfyllende mann som vet forskjell på rett og galt, og han vil gi beskjed så snart som mulig til fastlandet om hva som er drevet på land. Men Isabel klarer å overtale han til å la være. Når den lille familien kommer til fastlandet for å besøke Isabels familie noen år senere blir det klart at valget de tok har ødelagt andres liv.

Hvorfor skal du lese Lys mellom to hav:

-       Fordi den er lettlest. Selv slukte jeg den på under et døgn. Det er en skikkelig sidevender, og språket er godt.
-       Tom er lett å bli glad i.
-       Handlingen utspiller seg på andre siden av verden, og jeg har aldri før lest en bok fra Janus Rock, bare det er jo en grunn (for meg) til å lese en roman.
-       Det er en historisk kjærlighetsroman som viser hvordan en lokalsamfunn kan endres gjennom tapene av mange unge menneskeliv.

Hvorfor skal du droppe Lys mellom to hav:

-       Fordi hovedpersonene er karikerte og dobbeltgjengerne til Tom og Isabel finner du beskrevet i mang en kioskroman.
-       Argumentene Tom og Isabel bruker når de beholder barnet er ikke troverdige.
-       Jeg reagerte på mange oversetterfeil. Har du hørt om snesevis for eksempel? Man skjønner jo hva det betyr, men ordet blir ikke brukt i Norge. Kanskje boka er oversatt fra dansk,  der de bruker begrepet snesevis og så skjedde det noen glipper?

Har du lyst å lese en lettlest og underholdende bok er Lys mellom to hav et godt alternativ. Den minner meg litt om Snøbarnet av Eowyn Ivey både i tematikk og språk, så likte du Snøbarnet er det store muligheter for at du vil like denne her også.

Andre bloggere:






Kommentarer

  1. Skrekk og gru, og jeg som har gledet meg så til å begynne på denne boken! Akk ja, alltids bra å få sine forventninger skrudd ned ;)

    Regner med jeg uansett kommer til å sippe som bare jeg kan, og minimum ett dødsfall pr. bok er et must for meg. Jeg er ikke så vanskelig sånn sett!

    SvarSlett
  2. Skrekk og gru - huff, den var jo ikke så dårlig, og du kommer sikkert til å hulke flere ganger.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…