Gå til hovedinnhold

Marianne Cedervall : Den svarte vinteren – Pantagruel, 330 sider





Jammen – det er jo ikke krim!

Forlaget kaller dette for en ”deilig dyster kosekrim i det lunefulle Lappland”, og jeg bet på kroken. Først leste jeg bok  1, Dødsønsket, og jeg konkluderte med at det var husmorkrim. I bok to må jeg konkludere med at det ikke er noe krim i det hele tatt. Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, og ellers er det fint lite skummelt som foregår. Så hvordan man har kommet frem til krimbegrepet er for meg gåtefullt, og jeg vet at jeg ikke kan sette denne på krimhylla på biblioteket. Det kan føre til ramaskrik og full oppstandelse.

Men du er kanskje likevel litt nysgjerrig på hva boka handler om? Ja vel, så kan jeg fortelle litt om akkurat det. Mirjam og Hervor som vi ble kjent med i Dødsønsket reiser tilbake til Lappland, nærmere bestemt til det lille svenske tettstedet Kuivalihavaara. Det er Hervors fødested, og det stedet der Mirjam slikket sine sår og opparbeidet seg nok penger til å ta hevn over tre gruelig fæle menn som lurte henne så fælt i første bok.

En av bygda menn er akkurat død, og i testamentet står det at Ralph Sörarve, en av Sveriges mest berømte operasangere, uten noen kjent tilknytning til verken den døde mannen eller Kuivalihavaara, er enearving til  bygdas eneste hotell. Ralph er homofil, og sammen med sin partner gjennom mange år ønsker de å bygget et hotell for de mer kresne homofile – de vil ha rosa penger og de vil satse på spa i Lappland.

Dermed blir innbyggerne i den lille bygda splittet, og noen er for, og noen er imot og alt er veldig forutsigbart, og veldig koselig helt til det blir funnet et lik i kjelleren på hotellet. Men liket er gammelt, og det blir aldri spennende. Jeg tenkte Karin Brunk Holmqvist hele tiden mens jeg leste, og jeg har fått dosen min nå. Jeg leser ikke de neste bøkene om og når de kommer på norsk, (det er planlagt 4 bøker i serien).

Kommentarer

  1. Humrer godt over denne. ---Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, ---hehe-
    Greit å styre unna disse lightkrimmene skjønner jeg.

    SvarSlett
  2. Anita: Skulle kanskje ha formulert meg tydeligere; liket hadde vært død lenge.....eller noen sånt, humrer litt selv.

    SvarSlett
  3. Jeg likte den veldig godt, men så har jeg ikke lest så mange andre bøker innen kosekrimkategorien. Og det er jo krim, for det handler jo om oppklaringen av en forbrytelse, selv om den handler om mye annet og :)

    SvarSlett
  4. Kari: Ja, ok da, så er det jo krim, men i et utvannet begrep - hvis alle bøkene som handler om oppklaring av en forbrytelse kommer inn under den sjangeren så blir det mange bøker som må defineres som krimbøker.

    Jeg lurer litt på om forlaget kaller dette for krim fordi krim selger godt?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…