Gå til hovedinnhold

Dan Brown : inferno – Lydbok : 19 timer, 11 minutt




Det får være måte på tull!

Det er min ærlige mening om Inferno. Jeg har hørt den, glitrende lest av Anders Ribu, men selv ikke Anders Ribu kunne gjøre Inferno spennende, troverdig eller god i mine ører.

Robert Langdon våkner opp i en sykehusseng i Firenze. Han har fått et hukommelsestap og husker ingenting fra de to siste døgnene. Han blir plaget av syn av en vakker kvinne med langt grått hår som trygler ham om å lete, og det er også bilder av en pestmaske langt fremme i pannebrasken hans.

Langdon blir behandlet av to leger, en gammel mann og en ung og vakker kvinne. Selvfølgelig en ung og vakker kvinnelig lege som kommer til å følge vår helt trofast gjennom hele handlingen.

I havet på yttersiden Venezia ligger en båt som ligner mer et militært fartøy enn en turistbåt. Denne båten tilhører en hemmelig organisasjon som hjelper den som har penger. Rett og slett. Og for to år siden kom det en mann til denne organisasjonen og ba om hjelp. Organisasjonen har knyttet til seg flinke folk, og er heller ikke redd for å ta livet av mennesker de ønsker fjernet. Nå er det Robert Langdon de vil ha vekk.

Halvveis i boka måtte jeg spørre meg selv om jeg virkelig ville bruke tid på dette. Det var så fullt av logiske brister og litterære snarveier at det nesten ble litt morsomt. Men bare nesten. Det var oppramsing og guiding i Venezia, Firenze og den siste store plassen som Langdom reiser til – men jeg skal ikke ødelegge spenningen for deg som ikke har hørt/lest boka, så jeg sier ikke hvor det er. Vanligvis liker jeg å lese bøker der handlingen er lagt til Italia, og jeg liker referanser til kultur og litteratur. I Inferno er det selvfølgelig Dantes Inferno som danner det litterære bakteppet for romanen. Men nei – dette fenget ikke meg.

På slutten kommer det en forklaring på alt det jeg mente var ulogisk – men jeg kjøper ikke forklaringen. Jeg skjønner hva han mener, jeg syns bare ikke den var god nok. Det var lettvint, og lite spennende.

På den positive siden er det bra at en spenningsroman tar opp etiske problemstillinger som overbefolkning, sorteringssamfunn og etikk, men jeg tok meg likevel i å tenke at hadde dette vært Dan Browns første roman ville han nok ikke vært så berømt i dag.

Kommentarer

  1. Åh, jeg er så enig, dette var kjipe greier. Jeg holdt på med boka i hele tre uker, og fortsatte bare fordi jeg håpet på en god, spennende og uforutsigbar vending. Jeg synes ideen er kjempespennende, men det hadde fungert mye bedre uten skjulte koder og Robert Langdon... Jeg anbefaler forresten Syk Pike av Espen Holm som tar opp noe liknende tema på en mye bedre måte.

    SvarSlett
  2. Silje: Har ikke vært og sett etter andre anmeldelser, så jeg visste ikke at du også hadde en dårlig opplevelse. Helt enig med deg -kjipe greier. Takk for tipset og kos deg videre i Paris.

    SvarSlett
  3. Så utrolig enig med deg! Jeg sleit meg også gjennom Inferno, og jeg liker egentlig Dan Brown sånn i utgangspunktet. Det ble mer en reiseskildring for meg enn en spenningsroman, og så ble jeg så utrooolig lei av alle historiske detaljer som absolutt MÅTTE forklares. HELE TIDEN...

    SvarSlett
  4. Marianne:Jaaaa, historiske detaljer - hele tiden er helt unødvendig i en thriller. Jeg lurer på om det finnes noen der ute i verden som likte boka - og eventuelt, hvorfor?

    SvarSlett
  5. Jeg! Jeg likte boken. Det er riktignok kanskje ikke så overbevisende i seg selv, fordi jeg leser en spenningsroman sånn cirka i tiåret, og bet på kroken med en eneste gang.

    - Jeg syns boken scoret poeng i lett underholdning og likte faktisk alle stedsbeskrivelsene. Handlingen i Vasari korridoren så jeg virkelig for meg, var der for bare et år siden. Så smart! Så spennende!!
    Dessuten likte jeg å være i Dan Browns sfære igjen, fordi jeg absolutt elsket Da Vinci koden. Og boken hadde da et godt poeng om overbefolkning? - selv om jeg tvilte litt på om det er korrekt å bruke et så alvorlig tema i en noe lettsindig som en spenningsroman. At det var klisjéfylte karakterer osv trodde jeg på en måte var normen i denne type bøker, så det reflekterte jeg ikke over en gang - kanskje jeg krevde for lite?
    Marianne hadde ellers et genialt poeng i sin omtale av denne boken, nemlig hvorfor i all vide verden legger skurken ut masse hint om hvordan han skal stoppes..for han vil vel ikke det? Bli stoppet?

    Du har forøvrig en super blogg :-)

    SvarSlett
  6. Clementine : Først; Takk skal du ha! Og så er det jo artig at det finnes noen som likte boka! At du har vært i Firenze og spasert i de samme gangene er jo artig. Jeg syns alltid det gir noe ekstra til en roman hvis jeg har besøkt plassene som blir beskrevet. Poenget om overbefolkning var greit, men ganske lettvint løst syns jeg - og det er jo forsåvidt greit, men jeg var jo egentlig allerede ramlet av når Langdon og den unge legen stormet ut av sykehuset og dro rett hjem til henne - HALLO! Og når de drev og brukte den laserpennen inne i leiligheten hennes, skulle hun ikke være en av verdens smarteste hjerner? Må nok besøke Marianne sin blogg, og din selvfølgelig og se omtalene.

    SvarSlett
  7. Jeg har lest de 2 første, det holder i denne omgang. Det hadde vært noe annet hvis det hadde skjedd noe imellom bindene, noe nytt, utvikling, og ikke enda mer av det samme. Jeg var også veldig begeistret for Davincikoden, alt bortsett fra slutten.
    Brown er god på spenningsoppbygging, fakta og historie, men skriver elendige slutter.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …