Gå til hovedinnhold

Marianne Cedervall : Dødsønsket – Pantagruel forlag, 325 sider




Husmorkrim

Dette er forfatterens første bok, og det er vissnok skrevet fire bøker i dette som nå er blitt en krimserie, der to bøker nå er oversatt til norsk.

Dette var god gammeldags husmorkrim, og helt ubrukelig for størsteparten av de hardbarkete krimleserne. (Det er noe jeg tror, er det noen hardbarkete der ute som likte denne - skrik gjerne ut!)

Hovedpersonene er den 53 år gamle legen Mirjam, opprinnelig fra Visby i Gotland, og hennes beste venninne, den synske og affimasjonselskede Hervor fra Lappland.

Romanen starter med at Mirjam kommer til Kajpe Kviar, et lite tettsted på Gotland. Hun er på kirkegården og setter ned blomster på tre graver, samtidig som hun mer eller mindre innrømmer at det er hun som har drept de som ligger der – drept dem med affirmasjoner.

Så går vi to år tilbake til sommeren da Mirjam og Hervor kommer til Kaipe Kviar der Mirjam har kjøpt et gammelt kapell og har planlagt å gjøre det om til et sommerhus. Damene har vært på kurs i affirmasjoner, og nå vil Hervor at Mirjam skal bruke affirmasjoner negativt til å straffe tre menn. Disse tre mennene utnyttet Mirjam, og hva de gjorde kan du lese mer om i boka. Men Mirjam har lidd i 8 år, nå er hun klar for å ta hevn.

Forlaget skriver at hvis du liker bøkene til Karin Brunk Holmqvist vil du falle pladask for Marianne Cedervall sine bøker – og det tror jeg gjerne. For meg ble dette en midt på treet bok, ikke veldig god, men heller ikke veldig dårlig.

Mirjam er en person jeg er svært takknemlig for at jeg IKKE har som lege, hun virker ikke som den skarpeste kniven i skuffa, og hun er rimelig lett å manipulere. Det er lettvinte løsninger titt og ofte, men språket flyter godt og det er mye kos. Hjemmebakst og hyllebærsaft og gode samtaler, og litt romantikk – men ikke mye. Forfatteren kan antydelsens kunst, og jeg skal snart hive meg over bok 2 – for jeg vil vite hvordan det går med Mirjam og Hervor – fikk litt ekstra stor sans for Hervor – kanskje fordi hun her fra Nord-Finland og er skildret som en mennesketype jeg har god kjennskap til?

Kommentarer

  1. Jeg er enig med deg, dette var ikke tøffe saker, men hvis en tar den for det den er så er det jo fin underholdning. Jeg kom midt i bok to, så dukket det opp andre bøker som ble mer spennende. (Min mor likte den godt..)

    SvarSlett
  2. Det er grei underholdning, er begynt på bok to - og etter hundre sider kan jeg egentlig ikke skjønne at noen kan kalle dette en krim - det skjer veldig lite, og er mest beskrivelsr fra et lokalsamfunn. Men skal lese den ferdig.

    SvarSlett
  3. Noterte meg denne. Vil ha litt kosekrim innimellom de tøffe.

    SvarSlett
  4. Mulig det bare er jeg som er dum eller ute av sync med min indre finske, men hva er affirmasjon, affirmasjonselsking og affirmasjonsdød. Er dette noe ALLE vet??

    (Jeg er ikke så glad i karin brunk, så da tror jeg det blir å hoppe over Mirjam i første omgang, satser heller på å lese den gerontofiliboka di.)

    SvarSlett
  5. Hm--morsom ide hvis den er skrevet med humor, og ikke tenker at man har en krim mellom fingrene.. synske damer og affrmeringdrap høres unektelig litt...eheh nesten Helen Uri og Fay Weldon ut, bortsett fra at de ikke drepte tror jeg..
    Ingalill: Ja alle vet hva affirmere er;) Lunkyrs: Skriv en lapp med en ønsketilstand og heng den på speilet feks- Jeg er elsket! ( eller: Jeg trenger så riktig at jeg Jeg vinner oslo maraton)
    Les den, si den høyt, inni deg , mange ganger hver dag en periode- og simsalabim en dag blir ønsket oppfyllT!

    SvarSlett
  6. aariho:Passer godt til kosekrim den her ja :-)

    Ingalill : Ser at Anita har svart deg; affimasjoner skal egentlig bare brukes med positiv forsterkning. Jeg er tøff, sterk og kul - selvsuggesjon :-) Jeg bruker det når jeg gjør ting jeg ikke kan. Funker som fy!

    Anita : Det er lite krim i denne boka, men forlaget kaller det for krim, så da gjorde jeg også det. Men skulle jeg ha kjøpt den inn til biblioteket måtte jeg ha katalogisert den i krim ligh.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…