Gå til hovedinnhold

Marianne Cedervall : Dødsønsket – Pantagruel forlag, 325 sider




Husmorkrim

Dette er forfatterens første bok, og det er vissnok skrevet fire bøker i dette som nå er blitt en krimserie, der to bøker nå er oversatt til norsk.

Dette var god gammeldags husmorkrim, og helt ubrukelig for størsteparten av de hardbarkete krimleserne. (Det er noe jeg tror, er det noen hardbarkete der ute som likte denne - skrik gjerne ut!)

Hovedpersonene er den 53 år gamle legen Mirjam, opprinnelig fra Visby i Gotland, og hennes beste venninne, den synske og affimasjonselskede Hervor fra Lappland.

Romanen starter med at Mirjam kommer til Kajpe Kviar, et lite tettsted på Gotland. Hun er på kirkegården og setter ned blomster på tre graver, samtidig som hun mer eller mindre innrømmer at det er hun som har drept de som ligger der – drept dem med affirmasjoner.

Så går vi to år tilbake til sommeren da Mirjam og Hervor kommer til Kaipe Kviar der Mirjam har kjøpt et gammelt kapell og har planlagt å gjøre det om til et sommerhus. Damene har vært på kurs i affirmasjoner, og nå vil Hervor at Mirjam skal bruke affirmasjoner negativt til å straffe tre menn. Disse tre mennene utnyttet Mirjam, og hva de gjorde kan du lese mer om i boka. Men Mirjam har lidd i 8 år, nå er hun klar for å ta hevn.

Forlaget skriver at hvis du liker bøkene til Karin Brunk Holmqvist vil du falle pladask for Marianne Cedervall sine bøker – og det tror jeg gjerne. For meg ble dette en midt på treet bok, ikke veldig god, men heller ikke veldig dårlig.

Mirjam er en person jeg er svært takknemlig for at jeg IKKE har som lege, hun virker ikke som den skarpeste kniven i skuffa, og hun er rimelig lett å manipulere. Det er lettvinte løsninger titt og ofte, men språket flyter godt og det er mye kos. Hjemmebakst og hyllebærsaft og gode samtaler, og litt romantikk – men ikke mye. Forfatteren kan antydelsens kunst, og jeg skal snart hive meg over bok 2 – for jeg vil vite hvordan det går med Mirjam og Hervor – fikk litt ekstra stor sans for Hervor – kanskje fordi hun her fra Nord-Finland og er skildret som en mennesketype jeg har god kjennskap til?

Kommentarer

  1. Jeg er enig med deg, dette var ikke tøffe saker, men hvis en tar den for det den er så er det jo fin underholdning. Jeg kom midt i bok to, så dukket det opp andre bøker som ble mer spennende. (Min mor likte den godt..)

    SvarSlett
  2. Det er grei underholdning, er begynt på bok to - og etter hundre sider kan jeg egentlig ikke skjønne at noen kan kalle dette en krim - det skjer veldig lite, og er mest beskrivelsr fra et lokalsamfunn. Men skal lese den ferdig.

    SvarSlett
  3. Noterte meg denne. Vil ha litt kosekrim innimellom de tøffe.

    SvarSlett
  4. Mulig det bare er jeg som er dum eller ute av sync med min indre finske, men hva er affirmasjon, affirmasjonselsking og affirmasjonsdød. Er dette noe ALLE vet??

    (Jeg er ikke så glad i karin brunk, så da tror jeg det blir å hoppe over Mirjam i første omgang, satser heller på å lese den gerontofiliboka di.)

    SvarSlett
  5. Hm--morsom ide hvis den er skrevet med humor, og ikke tenker at man har en krim mellom fingrene.. synske damer og affrmeringdrap høres unektelig litt...eheh nesten Helen Uri og Fay Weldon ut, bortsett fra at de ikke drepte tror jeg..
    Ingalill: Ja alle vet hva affirmere er;) Lunkyrs: Skriv en lapp med en ønsketilstand og heng den på speilet feks- Jeg er elsket! ( eller: Jeg trenger så riktig at jeg Jeg vinner oslo maraton)
    Les den, si den høyt, inni deg , mange ganger hver dag en periode- og simsalabim en dag blir ønsket oppfyllT!

    SvarSlett
  6. aariho:Passer godt til kosekrim den her ja :-)

    Ingalill : Ser at Anita har svart deg; affimasjoner skal egentlig bare brukes med positiv forsterkning. Jeg er tøff, sterk og kul - selvsuggesjon :-) Jeg bruker det når jeg gjør ting jeg ikke kan. Funker som fy!

    Anita : Det er lite krim i denne boka, men forlaget kaller det for krim, så da gjorde jeg også det. Men skulle jeg ha kjøpt den inn til biblioteket måtte jeg ha katalogisert den i krim ligh.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …