Husmorkrim
Dette er forfatterens første bok, og det er vissnok skrevet fire bøker i dette som nå er blitt en krimserie, der to bøker nå er oversatt til norsk.
Dette var god gammeldags husmorkrim, og helt ubrukelig for
størsteparten av de hardbarkete krimleserne. (Det er noe jeg tror, er det noen hardbarkete der ute som likte denne - skrik gjerne ut!)
Hovedpersonene er den 53 år gamle legen Mirjam, opprinnelig
fra Visby i Gotland, og hennes beste venninne, den synske og affimasjonselskede
Hervor fra Lappland.
Romanen starter med at Mirjam kommer til Kajpe Kviar, et
lite tettsted på Gotland. Hun er på kirkegården og setter ned blomster på tre
graver, samtidig som hun mer eller mindre innrømmer at det er hun som har drept
de som ligger der – drept dem med affirmasjoner.
Så går vi to år tilbake til sommeren da Mirjam
og Hervor kommer til Kaipe Kviar der Mirjam har kjøpt et gammelt kapell og har
planlagt å gjøre det om til et sommerhus. Damene har vært på kurs i
affirmasjoner, og nå vil Hervor at Mirjam skal bruke affirmasjoner negativt til
å straffe tre menn. Disse tre mennene utnyttet Mirjam, og hva de gjorde kan du
lese mer om i boka. Men Mirjam har lidd i 8 år, nå er hun klar for å ta hevn.
Forlaget skriver at hvis du liker bøkene til Karin Brunk
Holmqvist vil du falle pladask for Marianne Cedervall sine bøker – og det tror
jeg gjerne. For meg ble dette en midt på treet bok, ikke veldig god, men heller
ikke veldig dårlig.
Mirjam er en person jeg er svært takknemlig for at jeg IKKE
har som lege, hun virker ikke som den skarpeste kniven i skuffa, og hun er
rimelig lett å manipulere. Det er lettvinte løsninger titt og ofte, men språket
flyter godt og det er mye kos. Hjemmebakst og hyllebærsaft og gode samtaler, og
litt romantikk – men ikke mye. Forfatteren kan antydelsens kunst, og jeg skal snart
hive meg over bok 2 – for jeg vil vite hvordan det går med Mirjam og Hervor –
fikk litt ekstra stor sans for Hervor – kanskje fordi hun her fra Nord-Finland
og er skildret som en mennesketype jeg har god kjennskap til?
Jeg er enig med deg, dette var ikke tøffe saker, men hvis en tar den for det den er så er det jo fin underholdning. Jeg kom midt i bok to, så dukket det opp andre bøker som ble mer spennende. (Min mor likte den godt..)
SvarSlettDet er grei underholdning, er begynt på bok to - og etter hundre sider kan jeg egentlig ikke skjønne at noen kan kalle dette en krim - det skjer veldig lite, og er mest beskrivelsr fra et lokalsamfunn. Men skal lese den ferdig.
SvarSlettNoterte meg denne. Vil ha litt kosekrim innimellom de tøffe.
SvarSlettMulig det bare er jeg som er dum eller ute av sync med min indre finske, men hva er affirmasjon, affirmasjonselsking og affirmasjonsdød. Er dette noe ALLE vet??
SvarSlett(Jeg er ikke så glad i karin brunk, så da tror jeg det blir å hoppe over Mirjam i første omgang, satser heller på å lese den gerontofiliboka di.)
Hm--morsom ide hvis den er skrevet med humor, og ikke tenker at man har en krim mellom fingrene.. synske damer og affrmeringdrap høres unektelig litt...eheh nesten Helen Uri og Fay Weldon ut, bortsett fra at de ikke drepte tror jeg..
SvarSlettIngalill: Ja alle vet hva affirmere er;) Lunkyrs: Skriv en lapp med en ønsketilstand og heng den på speilet feks- Jeg er elsket! ( eller: Jeg trenger så riktig at jeg Jeg vinner oslo maraton)
Les den, si den høyt, inni deg , mange ganger hver dag en periode- og simsalabim en dag blir ønsket oppfyllT!
aariho:Passer godt til kosekrim den her ja :-)
SvarSlettIngalill : Ser at Anita har svart deg; affimasjoner skal egentlig bare brukes med positiv forsterkning. Jeg er tøff, sterk og kul - selvsuggesjon :-) Jeg bruker det når jeg gjør ting jeg ikke kan. Funker som fy!
Anita : Det er lite krim i denne boka, men forlaget kaller det for krim, så da gjorde jeg også det. Men skulle jeg ha kjøpt den inn til biblioteket måtte jeg ha katalogisert den i krim ligh.