Gå til hovedinnhold

Belfast

Belfast er en fantastisk by! Det tar to timer å reise hit med tog fra Dublin, og kjøper du billett på togstasjonen koster det 20 euro for en enkeltreise. 






Jeg reise fra Dublin tidlig om morgenen, og hadde sett frem til flere timer med god utsikt, grønne daler og dype fjorder, men det var ganske kjedelig. Ingen spektakulære landsskapsscener utspilte seg og dermed fikk jeg tid til å lese i Hulder. En veldig spennende barne/ungdomsbok skrevet av Tonje Tornes. 


Vel fremme i Belfast gikk vi på oppdagelsesferd og oppdaget en liten kafe. Vi gikk inn og bestilte kaffe, så skjønte vi at vi hadde spasert rett inn i Belfasts historie. Vi satt nemlig i den berømte Good vibrations, - platesjappa som ble grunnlagt i den farligste gata i Belfast, mens bombene smalt og folk hatet hverandre bar aktivister inn vinylplater og møbler og etablerte platebutikk. Nå er det i tillegg en bruktbutikk for klær der, og jeg kjøpte meg en skinnjakke for 30 pund.


Belfast har et vakkert bibliotek som selvfølgelig ligger i Library street. Dette er taket.

Biblioteket! 


Veggmaleri midt i Belfast sentrum.

Kommentarer

  1. Heisann, partygirl
    , eller rettere sagt, you, vitebegjærlige og kulturelt nysgjerrige globetrotter.

    (Og jeg sier det med engang, før unskyldningene begynner å komme, jeg har ikke løpt en meter siden lørdag og ikke akter jeg å gjøre det heller.) Biblioteket var nydelig og jeg elsker slike plate/bok/brukt/kafeer.

    SvarSlett
  2. Artig å se og lese Solgunn! Jeg var selv i Belfast mest bare en kveld og en natt tror jeg, kan ikke huske at jeg var på noe der på dagtid? Vel, en flott pub var vi på.. og stemningen i Belfast var helt annerledes enn i Dublin, som om man merket den harde historien på en måte. Kos deg videre.:)

    SvarSlett
  3. Ingalill ; likte globetrotter best :-) lykke til i morgen! Jeg springer ikke, skal heie på deg og se etter deg, og unnskyldninger har jeg flusst av.

    Belfast var uberkul og Dublin var kun gøy på kveldene. Ellers var det en trist by med masse fattigdom og søppel.

    Anita : ja, selvfølgelig har du vært i Belfast :-) likte Belfast mye bedre enn Dublin. Belfast var åpen og varm og lys!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam