Gå til hovedinnhold

Suzanne Collins : Gregor i Underlandet : Lydbok – 6 timer og 18 minutt




Ganske spennende

Suzanne Collins ble verdensberømt etter at hun skrev Dødslekene, Fugl Føniks og Opp i flammer. Jeg hørte disse bøkene som lydbøker og likte dem godt.

Men før den bestselgende trilogien skrev Collins en serie for yngre barn, og hele serien blir nå oversatt til norsk. Denne gang er målgruppen litt yngre barn, men det skal til gjengjeld komme hele 5 bøker i serien, så hvis bøkene er bra er det mye å se frem til.

Historien starter i en bygård i New York. Gregor er 11 år og bor sammen med moren og to yngre søstre. Faren forsvant for noen år siden, og mange tror at han er død, men Gregor vet at faren ikke er død, det føler han på seg.

Moren arbeider mye, og da den mellomste søstra reiser på sommerleir er det Gregor som må passe lillesøstra Boots. På en tur ned i vaskekjelleren kryper Boot bort til et hull og ramler nedi hullet, og når Gregor skal prøve å få henne opp ramler han også ned. Og de faller og faller og faller, og det er som om de blir løftet av en slags vind, samtidig som de faller. De reiser innover i noe som fortoner seg som verdens indre. Der møter de enorme kakerlakker, rotter, flaggermus og mennesker med lilla øyne. Og lilla er favorittfargen til Boots.

Det finnes en profeti i Underlandet, og når Gregor og Boots dukker opp settes de i forbindelse med den profetien. Det skal kjempes en kamp mellom det gode og det onde og i kjent Suzanne Collins stil er det ganske dramatisk. 12 skal i krigen, 4 skal dø. Og når man er blitt kjent med mange av de 12 blir det jo litt dramatisk.

Forlaget skriver at dette er en bok som er beregnet på barn fra 10 år og oppover. Her syns jeg nok at de kan trekke alderen ned, og kanskje elever helt ned til første klasse kan kose seg med denne.

Jeg gleder meg litt til bok nummer to som skal komme i disse dager, og regner med å høre den også som lydbok.

Christoffer Staib leser som vanlig veldig bra.

P.S - takk til Mari som gjorde meg oppmerksom på en faktafeil i teksten (som nå er rettet opp)

Kommentarer

  1. Kjempefin bok! Er nok enig med deg at den aldersgrensen kan gå helt ned til 6 års alderen. Synes selv den var veldig spennende og litt rørende. Kjempefin omtale av boken. Gleder meg til å skrive om den også. Ha en fin kveld!

    SvarSlett
  2. Jeg likte hun lillesøstera! Og enig i at alderen gjerne kan trekkes ned.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boots er tøff hun! Er begynt på bok to, som til nå fremstår enda litt barnsligere enn første bok.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...