Gå til hovedinnhold

Kaldt i Finnmark



De siste ukene har temperaturen holdt seg stabil rundt minus 20. Og det er kaldt. Jeg har fremdeles ikke sett sola i år - så nå er det 9 uker siden sist. Jeg savner sola, og jeg savner varmen så mye at jeg har bestilt en tur til Playa del Inglès - HELT ALENE, i slutten av mars en gang.

Samtidig liker jeg jo å bo her oppe. Vi ser nordlyset nesten hver kveld vi er ute. Vi kan la hundene springe fritt i skogen om kvelden, og vi har jo strøm som gir lys og varme. Men det er gruelig kaldt. Når øyevippene fryser, og det er helt umulig å gå mot sør fordi vinden blåser imot og den reelle temperaturen er minus 38, og baklengsgåing er det eneste fornuftige, selv om du har ullklær og skuterklær og skinnhua på toppen, da frister det med inneliv og boklesing. Men inneliv og boklesing blir det ikke så mye av. Med seks hunder som trenger å strekke på labban, og som trenger kos og mat og sånn passelig ren hundegård, er det de som må prioriteres. Da er det bare å øke mengden med ull, både under skuterklærne og over ansikt og hender og traske avgårde og håpe at sola snart viser seg her oppe i nord. Jeg har lagt solbrillene mine klar i gangen - håper jeg får bruk for dem i neste uke.

                                Kyra - mammaen til Panda.
                                Panda i farta.
                               Panda har hatt besøk av Malamuten Nanoq - og Panda er raskest, mens
                               Nanoq er sterkest. De er født 3. og 5. juli 2013.

Kommentarer

  1. Huttetu… og jeg som fryser her og synes det e trøttsomt mørkt …i Trondheim. Du gjør jaggu rett i å dra til Playa del Ingles. :) Fine hunder..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du skal altså ikke klage på være Anita - proppfull av d-vitaminer og gode minner som du er :-)

      Slett
  2. Har sett på tv at dere har det kaldt der i nord, huttetu!
    Flotte hunder du har, de bryr seg ikke mye om kulda ser jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, nei hundene bryr seg ikke så lenge de enten kan løpe eller ligge på halm og kose seg i hundehusene sine.

      Slett
  3. OK, da, skjønner at jeg ikke har så mye å klage over rent vinter og temperaturmessig. Jeg blir bare så sur over at det er problematisk å løpe i skogen - ellers er det jo greit. Fint å gå og sånt. Den skinnlua var forresten så fin at du burde vært avbildet på omslaget til Jordmora.
    , og hundene er selvfølgelig vakre.

    SvarSlett
  4. Huttetu, der oppe så det kaldt ut! Men jeg misunner deg! Har kun vært i Finnmark på sommerstid, og har faktisk et sterkt ønske om å komme meg nordover et år på vinteren. Vi har hatt bleike -1 grad her i Stavanger. Ikke noe å skrive hjem om. Jeg reiser nå 3 uker til Canada førstkommende lørdag. Som du forstår ... jeg er et vinter og snø menneske og må ha min dose minusgrader og kulde før jeg blir fornøyd og våren kan innta landet. Fantastiske hunder! Hadde en gordon setter som bare elsket snøen. Tibben min gjorde også det, men han hadde så korte bein - og snøen ballet seg slik i pelsen hans - at det ble litt strevsomt for ham på hytta hvor det faktisk er over meteren med snø på det jevne om vinteren. Forstår du savner sola nå. Det kan bli nok av det meste. Men nordlyset da..vakkert! Forstår behovet for sol og sommer i mars... Alltid kjekt å ha en gulrot der framme :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tre uker i Canada høres spennende ut, og jeg tror du har bosatt deg på helt gal plass. Finnmark har nok passet mye bedre for deg. Hadde besøk i jula av ei venninne fra Sandnes, og hun ble helt hekta på hunder, hytte og snø, så nå kommer hun på besøk igjen til Finnmarksløpet. Og jeg så sola i dag! Det var knakende fint :-)

      Slett
  5. Jeg synes faktisk ikke vinteren er den verste årstiden i Finnmark, men for meg som er vokst opp på innlandet på Østlandet, ble de kjipe, kalde somrene og mangelen på vår dråpen som fikk det til å renne over. ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Men i fjor hadde vi en strålende sommer som varte fra midten av mai til slutten av september :-) Men skjønner hva du mener Elin, det kan være rimelig kjipt med 5 grader og neglebitt i juli. Og sommerlua og sommervottan er aldri langt unna.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på