David Foenkinos : Nathalie : Bazar : 159 sider

Distansert og nydelig

Nathalie er en vakker og beskjeden ung kvinne som har funnet sin livsledsager i Francois. Kjærligheten deres er selvfølgelig, enkel og naturlig og Nathalie skjønner ikke hva venninner snakker om når de forteller at de må arbeide med sine ekteskap. Nathalie trenger ikke å jobbe med noe som helst – hun og Francois passer perfekt sammen. Hun føler seg som verdens heldigste kvinne, men så dør Francois. Og livet til Nathalie faller sammen. Hun vil ikke noe mer. Men, noe må hun jo, og etter tre måneder er hun tilbake på jobb. Hun er fremdeles vakker og menn begjærer henne, og hun må gi sjefen tydelig beskjed om at han må slutte å klå på henne. Slik går det ene året etter det andre, og den vakre unge enken begraver sine sorger i arbeid. Hun blir teamleder og når fem år er passert merker hun at sorgen begynner å bli mindre, og hun får lyst til å klikke rundt på stiletthælene sine igjen. Akkurat mens hun tenker dette kommer en av hennes underordnede, en lite pen svensk mann,  inn på kontoret hennes, og hun kysser ham. Hardt, lidenskaplig og uten noen forklaring. Den svenske mannen har selvfølgelig drømt om den vakre Nathalie, men aldri våget å håpe, så dette kysset treffer ham med et smell. Så spørs det da? Blir det Nathalie og den svenske mannen, eller var han bare døråpner til lidenskapen?

Denne søte lille romanen ble lest på en kveld, og jeg syns boka har høy hyggefaktor. Språket er lett og underfundig og dette sitatet kan være et eksempel på nettopp dette: ”Andre så på dem som man ser på en verdensmester. De var kjærlighetens gule trøye”.

Den allvitende fortellerstemmen gjør at man ikke kommer for nært inn på personene. Det blir distansert, noe som ikke alltid er greit, men her fungerer det fint, og det passer perfekt til fortellingen. Boka er filmatisert med Audrey Tautou i rollen som Nathalie.